Spørsmål & svar om lønnsoppgjøret i staten

Akademikerne fikk medhold i sin påstand om prolongering av tariffavtalen fra 2022 – 2024.

Det innebærer at vi får beholde vår tariffavtale i staten i avtaleperioden frem til neste hovedtariffoppgjør i 2026. Det er en viktig seier både for Akademikerne, for høyt utdannede og for å sikre tjenestene staten leverer. Vår avtale er det beste verktøyet for å sikre at folk med høy utdannelse velger staten som arbeidsplass. Uten den vil staten få problemer med å levere de tjenestene vi alle trenger og forventer.

Kjennelsen innebærer også at en økonomisk ramme i tråd med påstanden på 5,2 prosent. Samtidig falt Rikslønnsnemda ned på at det skal forhandles om en lokal pott på 2,7 prosent pr. 2. juni. Akademikerne hadde lagt ned påstand om 2,9 prosent. Rikslønnsnemda har lagt en noe høyere forventet glidning til grunn enn det Akademikerne prosederte på.

Rikslønnsnemda er konservative og ønsker å sikre at man ikke overstiger den forventede rammen for oppgjøret på 5,2 prosent. 

Unio fikk samme resultat og tariffavtale.

Rikslønnsnemnda gav ikke LO medhold i at det skal være én tariffavtale i staten (det vil si fire likelydende avtaler). LO dømmes inn i tariffavtalen som YS har. Det er samme avtalen som LO sa ja til i meklingen, men som medlemmene deres senere stemte ned i uravstemningen. Dermed havnet de i Rikslønnsnemnda.

Rikslønnsnemndas beslutning er endelig og regnes som resultatet av årets tariffoppgjør. Nemndas beslutning regnes som hovedtariffavtalen for perioden 2024 – 2026. 

Rikslønnsnemnda beslutning er å videreføre avtalen mellom staten og Akademikerne frem til 30. april 2026. Dette var også det Akademikerne krevde i Rikslønnsnemda. Det er helt ventet i og med at avtaleperioden for hovedtariffavtalen i staten er to år. Tariffavtalen skal reforhandles igjen om to år, uavhengig om man hadde fått en enighet mellom partene eller en avgjørelse i nemnda. 

Rikslønnsnemnda påpeker at dersom staten ønsker én tariffavtale, bør det avklares i forhandlinger mellom partene. Nemnda gir ingen pålegg eller føringer som partene må følge i neste hovedtariffoppgjør. Partene står naturligvis fritt til å fremme sine krav i neste hovedtariffoppgjør våren 2026, som det alltid er. 

Akademikerne er uenig i dette. Protokolltilførsel 2 i hovedtariffavtalen av 2016 peker klart på at det fremtidige lønns- og forhandlingssystemet skal bygges på at den sentralt fremforhandlede rammen skal fordeles til forhandlingsstedene, og videre at det er de lokale parter, som innenfor denne rammen forhandler om fordelingen. Dette har også vært resultatet i alle etterfølgende oppgjør etter 2016.

Fra 2. juni.

Akademikerne anbefaler at man gjennomfører reelle, lokale forhandlinger. Partene må bli enige om fordeling av lønnsmidler lokalt. Dere kan bruke alle virkemidlene i HTA 2.5.4.

Disse bør gjennomføres så raskt som mulig nå som kjennelsen er klar. Fristen for gjennomføring er 15. februar. Lokale tillitsvalgte har blitt rådet til å begynne prosessen i påvente av kjennelsen fra Rikslønnsnemnda.

Ja, det kan det. Dette er en sak som Akademikerne har diskutert med departementet. Mye tyder på at det er lite vi får gjort med dette. 

Det vil nok variere fra virksomhet til virksomhet. Mest sannsynlig mellom januar og mars.

Akademikerne stat gikk til streik i staten 26. mai. Streiken ble stoppet av regjeringen med tvungen lønnsnemnd 2. juni, etter varsling om opptrapping fra mandag 3. juni. Det foreligger derfor ikke et resultat fra forhandling eller mekling, og det er opp til Rikslønnsnemnda å avgjøre saken.

Hvis en streik utgjør en trussel mot liv og helse, eller kan få alvorlige sikkerhets- eller andre samfunnskonsekvenser, kan regjeringen gripe inn ved lov eller såkalt provisorisk anordning – tvungen lønnsnemnd. Dette innebærer at streiken avsluttes og at saken blir henvist til Rikslønnsnemnda for avgjørelse.

Rikslønnsnemnda er en voldgiftsnemnd som behandler tvister mellom tariffparter om innholdet i eller opprettelsen av fremtidige tariffavtaler. Behandler både frivillig lønnsnemnd, og saker der regjeringen har gått inn og stoppet streiken slik som i våres – tvungen lønnsnemnd. Sistnevnte situasjon er det vanligste. Rikslønnsnemnda treffer kjennelser som får samme virkning som en tariffavtale. Kjennelsen fra Rikslønnsnemda er endelig og kan ikke ankes.

Akademikerne streiket for å beholde sin tariffavtale i staten. Avtalen ble inngått i 2016, og innebærer kollektive, lokale forhandlinger ute i virksomhetene. En felles avtalemodell i staten er en politisk bestilling fra den sittende regjeringen, som innebærer at politikerne forsøker å overstyre partenes frie forhandlinger. Akademikerne kunne ikke akseptere en tariffavtale som er dårligere for våre medlemmer enn avtalen vi har i dag.

Akademikernes sak behandles i Rikslønnsnemnda 7. november. Det gjør også Unio sin sak. I behandlingen vil Akademikerne og Unio holde hver sin prosedyre, før staten fremfører sin prosedyre. Etter dette følger to nemndsmøter - for henholdsvis Akademikerne og Unio. Akademikerne har engasjert advokat Tore Lerheim fra advokatfirmaet Littler som prosessfullmektig. Unios advokat er Christopher Hansteen fra advokatfirmaet Hjort.

LO-stat har krevd frivillig lønnsnemnd og vil få sin sak behandlet 15. november. Det vil ikke bli avsagt kjennelse i Akademikernes eller Unios saker før etter LOs hovedforhandling 15. november. Mest sannsynlig vil dette skje innen en uke etter nemndsbehandlingen av LOs sak.

De to hovedutfallene av saken er: 1. At Akademikerne får gjennomslag for vår påstand, der vi får beholde vår hovedtariffavtale der all lønn skal ut til lokale, kollektive forhandlinger, og uten sentrale føringer eller 2. Staten får gjennomslag for sin påstand – en felles likelydende hovedtariffavtale for alle fire hovedsammenslutninger. Man kan også se for seg en mellomløsning, da Rikslønnsnemnda ikke er bundet av partenes påstander.

Rikslønnsnemnda bestemmer virkningstidspunkt. I praksis har Rikslønnsnemnda i de fleste avgjørelsene bestemt at tidspunktet settes til den dagen man er tilbake på jobb igjen. I denne saken vil det bety 2. eller 3. juni.

Ja, det kan det. Dette er en sak som Akademikerne vil diskutere med departementet, og vil informere nærmere om.

Akademikerne anbefaler at man gjennomfører reelle, lokale forhandlinger. Partene må bli enige om fordeling av lønnsmidler lokalt. Dere kan bruke alle virkemidlene i HTA 2.5.4.

· Snakk med de andre foreningene. Dette er spesielt viktig i år. Kanskje kan dere få til noe felles krav eller felles prioriteringer som gjør at selve forhandlingene går raskere. Vi håper at alle får til reelle lokale forhandlinger,

· Lønnssamtaler. Minn lederne og medlemmene om at de må gjennomføre lønnssamtaler. Det går fint an å diskutere lønn uten at potten er kjent.

· Forberedende møte – det kan dere ha før vi vet resultatet fra Rikslønnsnemnda. Det kan være vanskelig å diskutere pottens størrelse og hvor stor andel som skal gå til generelt tillegg før vi vet de nøyaktige rammene, men forhandlingsprosessen kan dere diskutere.

· Dere kan avtale forhandlingsdatoer. Vi vet at det blir lokale forhandlinger, og at de bør avholdes raskt etter at Rikslønnsnemnda har avgitt kjennelse. Sett gjerne av tid til både forhandlingsmøte og et reservemøte med en gang. Det er lettere å avlyse et møte som ikke trengs enn å finne tid til et nytt møte i siste liten.

· Statistikk og tallgrunnlag. Før forhandlingene må dere være enige om tallgrunnlaget. Som et minimum trenger dere lønnsoversikt for alle ansatte på deres avtale. Vi anbefaler at dere ber om å få lønnsoversikt for hele virksomheten.

· Føringer og prioriteringer. Den lokale lønnspolitikken bør alltid være førende for de lokale forhandlingene. Det kan imidlertid være tilleggskriterier som gjør seg spesielt gjeldende. De bør dere diskutere i det forberedende møtet.

· Generelt tillegg. Dere kan diskutere om deler av potten skal brukes til et lokalt generelt tillegg og/eller gruppetillegg. Om det skal gis, og i så fall hvor stort, er ikke bindende før forhandlingene er avsluttet og protokollen signert. Det kan være vanskelig å sette et nivå for generelt tillegg uten å kjenne potten, så kanskje bør denne diskusjonen holdes mer overordnet i år enn ellers.

· 2.5.3. forhandlinger kan gjennomføres som vanlig.

Så snart streiken avblåses og er over, vil alle streikende medlemmer få beskjed om dette fra det sentrale konfliktberedskapsutvalget i Akademikerne. Du plikter da å møte på jobb så snart streiken er avsluttet, etter oppsatt arbeidsplan.

Du har rett og plikt til å komme tilbake i din stilling og få tilbake dine rettigheter knyttet til arbeidsforholdet ditt.

Du vil i praksis få utbetalt et streikebidrag fra Juristforbundet som er tilnærmet lik din nettolønn, samt et beløp tilsvarende feriepenger for streikeperioden. Streikebidrag er ikke skattepliktig.

Du må sende oss lønnslippen der du har blitt trukket i lønn for dagene du var i streik. Du må i tillegg sende en lønnslipp som viser din ordinære lønn. Juristforbundet gjør så beregningen og utbetaler. Dersom kontonummeret ditt ikke fremkommer på lønnsslippen, må du i tillegg informere oss om dette. Sendes til: streik@juristforbundet.no

Arbeidsgiver har ikke anledning til å kreve at arbeid som ikke er blitt utført under streiken skal tas igjen gjennom arbeid utover normal arbeidstid når streiken avsluttes. Dersom grunnlaget for overtidsarbeid likevel er til stede kan dette skje, da med vanlig overtidskompensasjon.

Tvungen lønnsnemnd er når regjeringen griper inn i en streik eller lockout, hvis arbeidskonflikten kan føre til fare for liv, helse eller sikkerhet eller medføre andre alvorlige samfunnskonsekvenser. Regjeringen fremmer da en proposisjon for Stortinget, med forslag til en særlov som forbyr fortsatt arbeidskamp og overlater til Rikslønnsnemnda å behandle interessetvisten. Rikslønnsnemndas kjennelse får virkning som tariffavtale mellom partene.

(Kilde: regjeringen.no)

Arbeidskamp er et lovlig og legitimt virkemiddel for partene i arbeidslivet. Partene har ansvaret for at arbeidskamper gjennomføres på en forsvarlig måte, og samfunnet må i utgangspunktet tåle de ulempene en arbeidskonflikt kan medføre. Bare hvis en arbeidskamp kan føre til fare for liv, helse eller sikkerhet eller medføre andre alvorlige samfunnskonsekvenser, kan det være aktuelt for regjeringen å gripe inn i med tvungen lønnsnemnd. Terskelen for inngrep er høy.

(Kilde: regjeringen.no)

Dersom en arbeidskamp fører til fare for liv, helse eller sikkerhet eller medføre andre alvorlige samfunnskonsekvenser, kan regjeringen gripe inn i med tvungen lønnsnemnd.

(Kilde: regjeringen.no)

Informasjon om departementenes vurderinger underveis i en streik vil kunne påvirke konflikten. Gjennomføringen av arbeidskonflikter er partenes ansvar. Myndighetenes rolle er begrenset til å gripe inn dersom konfliktene medfører fare for liv og helse eller andre alvorlige samfunnsmessige konsekvenser.

(Kilde: regjeringen.no)

Rikslønnsnemnda er en fast voldgiftsnemnd som oppnevnes av Regjeringen med hjemmel i lønnsnemndloven og tjenestetvistloven. Rikslønnsnemnda behandler tvister mellom tariffparter om innholdet i eller opprettelsen av framtidige tariffavtaler. Tvister kan bringes inn frivillig, men det vanligste er at myndighetene stanser en streik og vedtar tvungen lønnsnemnd.

Se mer informasjon på Rikslønnsnemnda nettsider.

(Kilde: regjeringen.no)

Dette avhenger av flere forhold. Først når saken er ferdig behandlet av Stortinget henvises den til Rikslønnsnemnda, som da starter sin behandling av saken. Rikslønnsnemnda må forberede saken. Partene skal også ha anledning til å inngi skriftlige innlegg og nedlegge sine påstander før det gjennomføres muntlige forhandlinger. Etter dette utarbeider Rikslønnsnemnda sin avgjørelse. Ifølge Rikslønnsnemndas leder, sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud, vil et vedtak tidligst komme i oktober. 

Akademikerne og Unios medlemmer vil fortsatt følge hovedtariffavtalene 1. mai 2022 – 30. april 2024 inntil partene er kommet til enighet om nye hovedtariffavtaler. På bakgrunn av situasjonen, skal iverksetting av lønnsregulering til ansatte i staten avventes til lønnsoppgjøret er endelig.

Det er en midlertidig lovendring som vedtas av regjeringen (Kongen i statsråd). Dersom Stortinget ikke er samlet på tidspunktet det er nødvendig å gripe inn i en arbeidskonflikt, kan regjeringen fastsette en provisorisk anordning som forbyr fortsatt arbeidskamp og overlater til Rikslønnsnemnda å behandle interessetvisten.

(Kilde: regjeringen.no)

Hvis partene i et tariffoppgjør ikke kommer til enighet i forhandlingene, kan de gå til streik for å søke å få gjennomslag for sine krav. Men ikke for mekling er forsøkt. Streik er arbeidsnedleggelse og arbeidstakernes kampmiddel for å få gjennomslag for sine krav.

Hovedregelen er at ikke alle medlemmer av Akademikerne i ett tariffområde er i streik samtidig. En streik i Akademikerne betyr at deler av medlemsmassen streiker på vegne av akademikerfellesskapet.

For de medlemmer og/eller virksomheter som ikke er direkte berørt ved å være en del av et streikeuttak, er det derfor viktig å understreke at Akademikerne som sammenslutning er i streik – hvis det blir streik.

Alle medlemmer i Akademiker-foreningene og samtlige virksomheterSp i ditt tariffområde, er dermed omfattet av konfliktsituasjonen og berørt av streiken.

Det forventes at felleskapet viser respekt og solidaritet med de streikende og på alle måter gir dem den støtte de trenger. Vi oppfordrer alle våre medlemmer som ikke er i streik til å støtte opp om streiken og de medlemmer som er tatt ut i streik. Skal vi lykkes, er vi avhengig av at alle i Akademikerne stiller seg bak de medlemmene som er i streik.

Ja. Alle som tas ut i en eventuell streik får beskjed om dette minst fire dager før de tas ut i streik.

Alle medlemmer som omfattes av plassfratredelsen og er på uttakslistentil Akademikerne. De som tas ut i første fase hvis det blir streik, får e-post fra det sentrale konfliktberedskapsutvalget i Akademikerne så snart plassfratredelsen er overlevert. Der får de informasjon om hva dette betyr, når første mulige streikedag er, hvem som er lokal streikeleder, med mer.

Ja. Alle medlemmer som ikke omfattes av plassfratredelsen, til Akademikerne, og som ikke tas ut i første fase av en eventuell streik, får e-post fra Juristforbundet så snart plassfratredelsen er overlevert. Der får de informasjon om at de ikke står på uttakslisten og at de ikke skal streike fra streikens første dag.

Hvis det blir streik, kan det bli aktuelt med opptrapping, det vil si at Akademikerne tar flere virksomheter og medlemmer ut i streik.

Hvis Akademikerne beslutter å trappe opp streiken, vil alle medlemmer som omfattes av nye plassfratredelser få e-post fra det sentrale konfliktberedskapsutvalget i Akademikerne så snart plassfratredelsen er overlevert. Medlemmene som omfattes av det nye uttaket får beskjed minst fire dager før de skal streike. Der får de informasjon om hva dette betyr, når første mulige streikedag er, hvem som er lokal streikeleder, med mer.

Gå på jobb som normalt frem til du får beskjed om noe annet. Hvis det blir streik, får alle medlemmer på uttakslisten – og som allerede har fått beskjed om at de står på uttakslisten – en SMS fra det sentrale konfliktberedskapsutvalget i Akademikerne så snart en streik er et faktum.

Sørg for å holde deg orientert om streiken, på Akademikernes og Juristforbundets nettsider, og via nyhetsbrev og annet du får sendt til din private e-postadresse.

I tillegg skal du følge instrukser fra den lokale streikekomitén på din arbeidsplass, og ta de oppgavene du får tildelt – som å stå streikevakt, delta på sosiale aktiviteter og markeringer, eller delta på streikemøter.

Nei. Det er ikke frivillig å streike. Alle som blir tatt ut i streik – som omfattes av streiken – må streike.

Når du er tatt ut i streik, blir arbeidsforholdet ditt midlertidig suspendert, så lenge streiken pågår. Det betyr ikke at arbeidsforholdet ditt opphører, det blir kun midlertidig suspendert og du har ingen arbeidsplikt overfor din arbeidsgiver så lenge en streik pågår.

Akademikerne tar ved en eventuell streik over arbeidsgiveransvaret for deg i perioden du er i streik.

Fordi arbeidsforholdet ditt blir midlertidig suspendert ved en streik, har du ikke rett på ordinær lønn fra din arbeidsgiver for de dagene en streik pågår. Du får i stedet streikebidrag fra Juristforbundet, som kompensasjon for tapt lønn.

Ja, det får du. Så snart du har fått en e-post fra det sentrale konfliktberedskapsutvalget i Akademikerne om at du står på en uttaksliste og skal streike hvis det blir streik, får du en egen e-post fra Juristforbundet med informasjon om lønnskompensasjon og streikebidrag.

Lønnstrekket fra arbeidsgiver vil mest sannsynlig skje på lønnsutbetalingen i juli – i etterkant av streiken – og streikebidraget utbetales rett i etterkant av det fysiske lønnstrekket etter en eventuell streik. 

Hvis det blir streik, har Juristforbundet ekstra beredskap på utbetaling av streikebidrag i juli, og vi vil effektuere utbetalinger til medlemmene våre så fort som mulig.

Nei. Det er kun streikeleder som skal ha kontakt med arbeidsgiver.

Ettersom arbeidsforholdet bare er midlertidig suspendert under en streik, vil ikke medlemskap i aktuelle pensjonsordninger falle bort under en streik. Pensjonsrettigheter og lignende vil ikke bli berørt av streiken.

Akademikerne har tegnet kollektiv yrkesskadeforsikring for alle medlemmer som tas ut i streik, så øvrige forsikringsordninger den enkelte har etter avtaleverket, blir ivaretatt av Akademikerne.

Ferie som er fastsatt/avtalt med arbeidsgiver før plassfratredelsen kan avvikles etter oppsatt plan.

Dersom ferien er lagt midt i streikeperioden, går den som er tatt ut i streik ut i ferie og kommer tilbake og fortsetter som streikende når man er tilbake.

Det er ikke anledning til å ta avspasering-/fleksidager i den tiden streiken varer, selv om dette er avtalt på forhånd. Er det inngått avtale om avspasering av flere fleksidager i sammenheng, f.eks i forbindelse med en lengre reise eller lignende, kan det inngås avtale om at disse dagene i stedet avvikles som ordinære feriedager

Nei, så lenge du ikke har avtalt ferie før plassfratredelsen kan du ikke reise bort. Du skal være tilgjengelig for den lokale streikekomiteen på din arbeidsplass, og du har plikt til å påta deg streikerelaterte oppgaver.

Hvis du har syke barn, gjør du som ellers ville gjort i ditt vanlige arbeidsforhold: du varsler din lokale streikeleder om at du har sykt barn og må holde deg hjemme, slik at de får gjort om på eventuelle streikevaktlister.

Hvis du selv blir syk: du varsler din lokale streikeleder om at du er syk og må holde deg hjemme, slik at de får gjort om på eventuelle streikevaktlister.

Har du sykemelding, ber vi om at denne sendes til streik@juristforbundet.no i etterkant av streiken.

Nei. De som er i streik, kan ikke individuelt si opp stillingen sin så lenge en streik pågår. Oppsigelse kan først skje når streiken er avsluttet.

Hvis arbeidsgiver mener det som følge av streiken oppstår situasjoner som truer liv og helse el, er det arbeidsgivers ansvar å søke om dispensasjon for enkelte personer, funksjoner eller oppgaver. Det samme gjelder ved oppgaver arbeidsgiver anser det som svært viktig å få utført.

Alle søknader om unntak/dispensasjoner skal fremmes av arbeidsgiver og behandles av Akademikerne sentralt.

Det er kun arbeidsgiver som har anledning til å søke unntak/dispensasjon fra streiken, ikke tillitsvalgte eller den enkelte ansatte/medlem.

Streikebryteri er når en arbeidstaker som er tatt ut i streik, likevel utfører sitt arbeid, helt eller delvis. Det er fra streikens begynnelse ikke adgang for deg til å utføre de arbeidsoppgaver du normalt skulle utført. Dette gjelder også arbeid du har mulighet til å utføre hjemme fra eller via din mobiltelefon.

Du skal ikke ha noen kontakt med arbeidsgiver eller arbeidsplassen mens du er i streik dersom dette ikke er initiert eller godkjent av lokal streikekomité.

Arbeidstakere som ikke tas ut i streik skal arbeide som normalt i henhold til arbeidsavtalen og den allerede avtalte arbeidsplan/tjenesteplan. Arbeidstakere som ikke er tatt ut i streik skal i utgangspunktet kun utføre de arbeidsoppgaver som normalt hører til stillingen.

Det er streikebryteri når de som ikke er i streik – i eller utenfor virksomheten – utfører arbeid som de som er tatt ut i streik ellers ville ha gjort. Streik påvirker ikke arbeidsplikten til de som ikke streiker. Under en streik skal ikke flere oppgaver pålegges ikke-streikende, slik det er vanlig å gjøre ved sykdom, ferie eller annet ordinært fravær.

Arbeidstakere som ikke er i streik kan settes til overtidsarbeid i vanlig omfang. De kan imidlertid motsette seg overtidsarbeid som skal kompensere for det bortfallet av arbeidskraft som følger av streiken.

Jo, det finnes noen få unntak. Det er ikke streikebryteri hvis øverste leder av hele virksomheten, etaten el., eller øverste leder av HR-avdelingen, utfører arbeide de streikende eller andre skulle ha gjort.

Opplever du at det begås streikebryteri, si fra til din lokale tillitsvalgt eller til den streikende organisasjonens tillitsvalgte, slik at de kan ta det videre. Er du i tvil, ta kontakt med din lokale tillitsvalgt, eller med Juristforbundets sekretariat.

Det er den streikende organisasjon, dvs. Akademikerne, i samarbeid med den aktuelle medlemsforening, som i de enkelte tilfeller vurderer og definerer hva som er å betrakte som streikebryteri.

Nei, det er ikke ok. Når du er i streik, skal du ikke utføre noe slags arbeid. Dette gjelder også å svare på e-post, være tilgjengelig på telefon eller delta på fysiske eller digitale møter.

Ja, det kan du! Hvis det blir streik, oppfordrer vi alle våre medlemmer til å støtte opp om streiken og de medlemmene som er tatt ut. Skal vi lykkes er vi avhengig av at alle i Akademikerne stiller seg bak de som er i streik.

Dette kan gjøres ved eksempelvis ved  deltakelse på markeringer og appeller, deltakelse i streikecaféer og kulturelle markeringer, eller innlegg i sosiale media og nettaviser.