Tariffoppgjøret i statlig sektor 2017

av Rikke C. Ringsrød

Årets oppgjør er et såkalt mellomoppgjør, noe som innebærer at det kun er økonomien som skal reguleres med mindre partene er enige om annet. Men med bakgrunn i at Akademikerne fikk en egen hovedtariffavtale (HTA) i staten i 2016 og at partene er enige om å videreutvikle denne (jf. Protokolltilførsel 2 i HTA), innebærer lønnsoppgjøret flere elementer enn økonomi. Det er viktig å understreke at fellesbestemmelser som permisjoner, pensjon og andre sosiale rettigheter, ikke er gjenstand for forhandlinger i år. Fellesbestemmelsene vil fortsatt være like for alle statsansatte og vil forhandles sentralt i hovedtariffoppgjørene.

Akademikerne og arbeidsgiver i staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) leverte i februar en rapport om veien videre. Juristforbundet hadde ønsket at denne rapporten var en tydeligere oppfølging av fjorårets protokolltilførsel, slik at det i hovedsak ville vært et implementeringsarbeid knyttet til videreutvikling av avtalen. Juristforbundet har en klar forventning til at avtalen forbedres på flere områder, noe forbundets tariffkonferanse hvor 130 tillitsvalgte deltok var tydelige på.

All økonomi lokalt

Den økonomiske rammen skal fortsatt forhandles av de sentrale parter, dvs. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og hovedsammenslutningene. Forhandlingene mellom LO/NHO, det såkalte frontfaget, er ferdigforhandlet med et resultat med en økonomisk ramme på 2,4 %. Denne rammen vil være normgivende for forhandlingene også i offentlig sektor. Juristforbundet krever at oppgjøret må gi en reallønnsvekst, dvs. at lønnstillegget blir høyere enn prisveksten. Når rammen er framforhandlet, skal all økonomi fordeles til forhandlingsstedene som skal gjennomføre kollektive lokale forhandlinger på samme måte som høsten 2016.

Videre endringer av lønns- og forhandlingssystemet

Til tross for at fjorårets oppgjør var en seier for Akademikerne lønnspolitikk, medførte innføring av to hovedtariffavtaler også utfordringer. Særlig uheldig er det at lønnstabellen ble beholdt og gitt ulike nivåer. Lønnstabellen, lønnstrinn, rammer og spenn må fjernes i Akademikernes avtale. Dette vil gi de lokale parter det nødvendige handlingsrommet og fleksibilitet i forhandlingene. En videreføring av hovedlønnstabellen og lønnstrinn vil være ødeleggende for denne fleksibiliteten. Juristforbundet krav er tydelige på dette punktet.

Tvisteløsning vil være et tema i de videre forhandlingene. Ambisjonen er å etablere en ordning som er mer effektiv og knyttet til de berørte parter. Ordningen fra KS-området med lokale nemnder kan være en modell som kan være egnet.

Våre tillitsvalgte og medlemmer er opptatt av å få etablert stillingskoder for jurist, seniorjurist og juridisk fagdirektør. Disse betegnelsene tydeliggjør kompetanse og oppgaver på en helt annen måte enn ved innplassering i de gjennomgående kodene som rådgiver, seniorrådgiver som mange av våre medlemmer plasseres i.

Pensjon vil ikke være et tema i årets forhandlinger. Når pensjonssaken tas opp igjen er uklart, men det pågår en prosess med partene i regi av Arbeids- og sosialdepartementet om hvordan innretning av fremtidig offentlig tjenestepensjon skal være.

Hva vil arbeidsgiver?

KMD ønsker å sette ned et arbeidsgiverråd hvor virksomhetenes toppledere kobles tettere på forhandlingene. Rådet vil fungere som et slags forhandlingsutvalg for statens personaldirektør Gisle Norheim. Juristforbundet mener dette rådet er et viktig forum for å sikre innspill fra de ulike aktørene, samt vurdere utfordringer de forskjellige statlige virksomhetene har, og hvilke løsninger som kan bidra til mer effektiv oppgaveløsning og resultatoppnåelse. Juristforbundet støtter at statlige ledere får større handlingsrom og ansvar når det gjelder lønnsutvikling for egne medarbeidere.

Forhandlingsprosessen

Oppstarten av det statlige lønnsoppgjøret er torsdag 30. mars kl. 10.00. Oppstartstidspunktet er tidligere enn i de øvrige offentlige tariffområdene. Det er nødvendig for å ha tilstrekkelig tid til å få på plass endringer i avtalen. Fristen for oppgjøret er som vanlig 30. april kl. 24.00. Dersom partene ikke kommer til enighet, vil oppgjøret gå videre til mekling. Informasjon vil kontinuerlig oppdateres på Juristforbundets og Akademikernes nettsider.

Det er planlagt regionale konferanser rundt om i landet i regi av Akademikerne i etterkant av lønnsoppgjøret. I tillegg arrangerer Juristforbundet sine kurs i hovedtariffavtalen og forhandlinger for statlige tillitsvalgte.