Lønn på røde dager - dette er bestemmelsene

Arbeidstakere med fast månedslønn får samme beløp utbetalt uavhengig av «røde dager». Arbeidstakere med timelønn har krav på betalt for antall timer de jobber. For dem vil det da oppstå et spørsmål om de likevel får betalt på røde dager som ellers ville vært arbeidsdager selv om de ikke utfører arbeid.

Egen lov for 1. og 17. mai

«Lov om 1 og 17 mai som høgtidsdager» trådte i kraft allerede 26. april 1947. Her er retten til lønn lovfestet. Arbeidsgiver skal betale «full lønn» for disse dagene så lenge de ikke faller på søndager eller andre helgedager. Hvordan «full lønn» skal beregnes er nærmere regulert i «Forskrift om lønn 1. og 17. mai». I forskriften skilles det mellom de som er på arbeid og de som ikke er på arbeid.

Det følger av forskriften at de som er på arbeid skal ha et tillegg som for arbeid på søndager. Er det ikke fastsatt tillegg for søndager i virksomheten, skal det utbetales et tillegg pr. time på minst 50% av gjennomsnittslønna til vedkommende. De som ikke er på arbeid, har krav på lønn forutsatt at de normalt sett skulle ha arbeidet disse dagene. Forskriften regulerer videre i detalj hvordan lønnen skal beregnes for henholdsvis timelønte, akkordlønte, dagslønte, skiftarbeidere og fastlønte med provisjon.

Øvrige bevegelige fridager

Det er ikke lovfestet rett til lønn på øvrige bevegelige fridager. For en arbeidstaker med timelønn vil det innebære at retten til lønn avhenger av hva som er avtalt. Det er vanlig at tariffavtaler har bestemmelser om lønn på slike dager. I Hovedtariffavtalen i staten (2022-2024) er dette regulert i § 16. Det følger av bestemmelsen at arbeid på slike dager som utgangspunkt skal godtgjøres med timelønn tillagt 100%.

Det kan være god personalpolitikk å behandle arbeidstakerne likt. En del virksomheter har derfor inntatt bestemmelser som sikrer dette i personalreglement.

Det følger av arbeidsmiljøloven § 10-10 første ledd at arbeidstaker skal ha fri etter kl. 18 før en helligdag. Det er videre spesifisert at det før jul-, påske- og pinseaften skal være arbeidsfri fra kl. 15. Det betyr ikke at det er forbudt å jobbe, men pålagt arbeid på slike dager krever at «arbeidets art gjør det nødvendig», jf. arbeidsmiljøloven § 10-10 annet ledd. Hvorvidt arbeidets art gjør det nødvendig å arbeide på søndag må vurderes konkret. I den gamle arbeidsmiljøloven (1977) var det inntatt en oppregning av typetilfeller, som fremdeles gir veiledning. Her nevnes for eksempel arbeid i virksomhet for syke- og pleiehjelp, fast organisert transportvirksomhet og politi, brannvesen og tollvesen. 

Hvor mange slike dager har vi egentlig?

I mai er det høysesong, men slik er det ikke hele året. I Norge er disse dagene bevegelige helligdager:

•            1. nyttårsdag

•            1. og 2. juledag

•            Skjærtorsdag

•            Langfredag

•            1. og 2. påskedag

•            Pinse

•            Kristi himmelfartsdag

•            1. mai

•            17. mai

God «rød-dag»!