67 år og for gammel for retten til sykepenger?

av Ragnhild Bø Raugland, Forbundsadvokat

Illustrasjonsfoto

Retten til sykepenger fra første sykedag er et innarbeidet gode i norsk arbeidsliv. Folketrygdloven regulerer de grunnleggende rettighetene til sosiale ytelser både i arbeidsforhold og i livet ellers, som for eksempel retten til sykepenger. Tariffavtaler og personalhåndbøker har utfyllende bestemmelser som gjelder for den enkelte sektor eller virksomhet. Retten til sykepenger er imidlertid ikke uten begrensninger for den som har fylt 67 år.

Retten til sykepenger etter folketrygdloven

De grunnleggende reglene om sykepenger går frem av de innledende bestemmelsene i folketrygdlovens kap. 8. For å opparbeide seg opptjeningstid etter folketrygdloven, må arbeidstaker for det første ha vært ansatt i minimum fire uker umiddelbart før han eller hun ble arbeidsufør. Inntekten må samlet utgjøre minst 50% av grunnbeløpet. Videre må det være et tap i inntekten på grunn av arbeidsuførhet/funksjonsnedsettelse som «klart skyldtes sykdom eller skade. Arbeidsuførhet som skyldtes sosiale eller økonomiske problemer o.l., gir ikke rett til sykepenger».
I tillegg har loven et vilkår knyttet til alder, hvor det fastsettes at det ikke ytes sykepenger til et medlem som er for ung til å få fastsatt pensjonsgivende inntekt, dvs. før man fyller 13 år. Det samme gjelder arbeidstakere som har fylt 70 år. For arbeidstakeren mellom 67 og 70 år, er det begrenset rett til sykepenger. Det ytes heller ikke sykepenger fra det tidspunkt det er godtgjort at yrkesaktiviteten skulle vært avsluttet fordi vedkommende har trukket seg tilbake fra yrkeslivet, som typisk vil være at man går av med alderspensjon.

For arbeidstakere mellom 67 og 70 år er antall sykedager med sykepenger nedjustert til inntil 60 dager, mot normalt 248 dager, jf. Folketrygdlovens §§ 8-12, 4. ledd og 8-51. For denne aldergruppen er inntektsgrunnlaget i tillegg oppjustert til en minstelønn som må overstige to ganger grunnbeløpet, dvs. 222 954,- per 01.05.2022. 60-dagersregelen gjelder fra og med dagen etter man fyller 67 år og til og med dagen før man fyller 70 år.

For arbeidstakere mellom 62 og 70 år ytes det sykepenger som skissert, uavhengig av om man tar ut alderspensjon eller ikke. For arbeidstakere mellom 62 og 67 år kommer ikke reglene om reduksjon til anvendelse, selv om man tar ut pensjon, jf. § 8-51, 1. ledd. En arbeidstaker over 67 år, har samme rett til å benytte egenmelding etter reglene i lovens § 8-24. Etter fylte 70 år, må denne retten avtales særskilt med arbeidsgiver.

Hva begrunner forskjellen i sykepengerettighetene?

De særskilte reglene om opptjening av sykepenger for de som har fylt 67 år, må antas å henge igjen fra den tiden da den normale pensjonsalderen var 67 år. Etter fylte 67 år skulle et eventuelt tap av inntekt grunnet sykdom eller skade, erstattes med alderspensjon, og ikke sykepenger.

Slik yrkeslivet har utviklet seg, er det gode grunner for å vurdere de særskilte reglene opp mot utviklingen i dagens faktiske arbeidsliv og tilpasning til andre lovbestemmelser. Et viktig utgangspunkt her er arbeidsmiljølovens § 13-1 som har et generelt forbud mot å diskriminere arbeidstakere på grunn av alder. Særreglene om sykepengerettigheter i folketrygdloven er dårlig avstemt med arbeidsmiljølovens generelle forbud mot aldersdiskriminering.

De nedjusterte rettighetene om sykepenger for eldre arbeidstakere i folketrygdloven samsvarer heller ikke med lovens øvrige regler om opptjening av pensjonsgivende inntekt, som gjelder frem til arbeidstaker fyller 75 år, jf. § 3-15, 3. ledd. Dette innebærer at reguleringer knyttet til alder i samme lov, ikke er avstemt med hverandre.

De reduserte sykepengerettighetene for eldre arbeidstakere, samsvarer heller ikke med arbeidsmiljølovens bestemmelse for den generelle, øvre aldersgrensen i yrkeslivet. I § 15-13a er opphør av arbeidsforhold grunnet alder fastsatt til 72 år. I staten er den alminnelig, øvre aldersgrense 70 år.

Ett annet sentralt moment er at begrensningene ikke harmoniserer med de samfunnspolitiske intensjonene, som blant annet fremkommer i pensjonsutvalgets rapport som ble lagt frem i juni. Utvalget foreslår at aldersgrensene i pensjonssystemet økes gradvis i takt med levealderen, og at aldersgrensene for de øvrige inntektssikringsordningene i folketrygden økes i takt med aldersgrensene i pensjonssystemet. Noe av målsetning er å få folk til å stå lengere i arbeide, blant annet for å imøtekomme samfunnets økende pensjonsutgifter. Et tips til lovgiver kan være å starte med å fjerne de foreldede begrensningene i folketrygdloven. Dette vil bidra til å fremme mest mulig likestilte forhold i yrkeslivet. Dagens lovbestemmelse om sykepenger for eldre arbeidstakere, bidrar til å skape en unødig og usaklig forskjellsbehandling

Retten til sykepenger i tariffavtale

For ansatte i offentlig sektor er det særskilte reguleringer om retten til sykepenger. Hovedtariffavtalen i Staten (HTA) § 18 og § 11 skiller ikke mellom alder, slik at arbeidstakere som har fylt 67 år vil ha rett til full lønn under sykdom i inntil ett år, selv om NAV kun gir refusjon for 60 dager. Dette bekreftes av DFØ (statens arbeidsgiverportal): Her står det blant annet: «Ansatte i staten (Jfr. HTA §18 og departementets kommentar), har rett til full lønn under sykdom i inntil 49 uker og 5 kalenderdager. Arbeidsgiverperioden på 16 dager kommer i tillegg, Dette gjelder også de over 67 år, men refusjonsordningene er forskjellige for de mellom 67 og 70 år, og de over 70 år

For ansatte i kommunal sektor gjelder hovedtariffavtalens kap. 1, § 8, pkt. 8.2.2 hvor det henvises til folketrygdlovens bestemmelser, dog slik at man etter refusjonsperioden på 60 dager kun har rett til differansen mellom full lønn og full alderspensjon. Det gjøres fradrag for pensjon, eventuell forholdsmessig pensjon. Dette betyr at eldre arbeidstakere i kommunal sektor ikke har de samme betingelsene som i statlig sektor.

I privat sektor varierer ytelsene, fra folketrygdlovens minimum til statens oppgraderte rettigheter. Enkelte virksomheter har lagt seg på samme linje som kommunal sektor, nettopp fordi noe av begrunnelsen for de reduserte sykepengerettighetene skulle samsvare med retten til pensjon. Om det ikke finnes en tariffavtale eller en veiledende personalhåndbok for virksomheten, er det ikke noe i veien for at arbeidstaker forhandler seg frem til fulle sykepengerettigheter etter fylte 67 år.

Opptjening av nye sykepengerettigheter 

Dersom arbeidstaker har brukt opp antall sykedager med rett til sykepenger, og senere kommer tilbake i arbeide, så gjelder de samme reglene for opparbeiding av nye rettigheter som for øvrige arbeidstakere. Det vil si at arbeidstaker får ny rett til sykepenger etter å ha vært i fullt arbeide i 26 uker, jf. folketrygdlovens § 8-12.