En farlig maktforskyvning

Juristforbundet har advart mot regjeringens forslag til nytt kapittel om arbeidskarftberedskap i sivilbeskyttelsesloven både i høringsinnspill og i media.

Et av de mest alvorlige problemene med lovforslaget er at regjeringen gis fullmakt til selv å avgjøre når Norge befinner seg i en situasjon som krever ekstraordinære tiltak. Dette fordi det innebærer en maktforskyvning fra Stortinget til regjeringen som vi ikke kan se at det er hverken  vurdert eller begrunnet godt nok at det er behov for.

9. april, for 85 år siden, under andre verdenskrig, klarte man å samle Stortinget på Elverum for å få på plass de nødvendige fullmaktslover. I dag debatterer vi om det er behov for å gjøre endringer. Juristforbundet mener det er viktig å kunne holde Stortingets funksjon så lenge som mulig. Vi må ikke overlate ansvaret til Regjeringen for tidlig.

Fare for tvang uten tilstrekkelig kontroll

Lovforslaget utfordrer også prinsippet om at tillit og rettsstatsverdier skal være bærebjelken i beredskapen, ved at det gis hjemmel til tvungen mobilisering av sivile uten tilstrekkelig demokratisk kontroll.

Juristforbundet ser helt klart at det trengs en lov for bruk av arbeidskraften i Norge i krisesituasjoner. Men vi bør ikke være et land hvor staten kan tvinge folk til arbeid uten demokratisk kontroll uten å være helt sikre på at det er nødvendig og at alle forholdsregler er ivaretatt. Norge bør bygge videre på sin tradisjon for frivillig innsats og tillit mellom stat og borger. Regjeringens lovforslag kan åpne døren til en farlig presedens

Samlet sett ønsker Sosialistisk venstreparti (SV) og Venstre (V) et strengere rammeverk som setter tydelige grenser for regjeringens maktbruk i krisesituasjoner. Dette er i tråd med Juristforbundets overordnede kritikk og vi stiller oss derfor bak deres forslag. Vi mener lovforslaget bør sendes tilbake til regjeringen for nærmere utredning hvor de også inntar SV og V sine innspill:

• Sterkere demokratisk kontroll: SV og V mener at regjeringens forslag gir for mye handlingsrom og foreslår en mindretallsgaranti – at 1/3 av Stortinget kan stanse forskrifter – samt krav om at alle slike forskrifter må fremmes som lovforslag innen 30 dager for å sikre parlamentarisk kontroll.
  
  
• Prioritering av frivillighet: De understreker at frivillighet bør være utgangspunktet for mobilisering, og at arbeidsplikt kun skal vurderes dersom det ikke finnes andre, frivillige løsninger.
  
  
• Rettssikkerhet og forholdsmessighet: SV og V krever at loven eksplisitt skal ivareta grunnlovs- og menneskerettigheter, med klare krav om at inngrepene må være nødvendige og forholdsmessige, samt at det skal innføres klagemuligheter for de berørte.
  
  
• Beskytte demokratiske institusjoner: De ønsker at loven skal inneholde bestemmelser som sikrer at essensielle samfunnsinstitusjoner – som domstolene, Stortinget og pressefriheten – ikke rammes inn av arbeidspliktsordningen.