Rettsstaten Norge får Rettssikkerhetsprisen

Siden 2006 har Juristforbundet årlig delt ut den prestisjetunge prisen. For å få prisen må man ha utmerket seg ved å styrke rettssikkerhet og likhet for loven innenfor sitt virkeområde.

I år går prisen til ingen ringere enn rettsstaten Norge, representert ved stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen, statsminister Erna Solberg, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie og generalsekretær i Norsk Presseforbund Elin Floberghagen. De tar imot prisen på vegne av de fire statsmaktene som til sammen utgjør rettsstaten Norge.

Krisehåndtering og koronalov
Juryen begrunner årets valg med måten rettsstaten har håndtert koronakrisen på. Pandemien har bidratt til å sette rettssikkerhetsspørsmål på agendaen, bl.a. debatten om koronaloven. Juryleder Anine Kierulf sier denne loven er et eksempel på noe som både kan hylles og kritiseres.

– I kriser må man fatte store beslutninger på smått kunnskapsgrunnlag. Man står sjelden overfor et godt og et dårlig valg, snarere et sett med ulike utilfredsstillende løsninger. Alternativet til å handle mer eller mindre dårlig, er ikke å handle. Og handlingslammelse er definitivt ikke egnet til å ivareta folks liv og helse, og samfunnets behov for å holde hjulene i gang i en krise som den vi ennå står i.

Juryen fremhever samspillet mellom rettsstatens ulike aktører som avgjørende for årets prisutdeling. Sammen har folket, institusjonene, byråkratene, mediene, sivilsamfunnet og fagmiljøene spilt hverandre bedre framfor å gå i vranglås.

– Hver og én kan ha håndtert det press de ble satt under godt eller mindre godt, i ulike situasjoner og av ulike grunner. Rettsstatens funksjon som rettssikkerhetsnett forutsetter at det alltid er noen som føler seg kallet til å ta den ballen noen andre burde tatt, men slapp forbi, sier Kierulf.

Forsvarer fullmaktsloven
Det ble fremmet mye kritikk mot det opprinnelige lovforslaget til fullmaktslov, flere juridiske eksperter mente den ga for vide fullmakter. Statsminister Erna Solberg sier hun syns mye av kritikken var fornuftig, men forklarer likevel hvorfor fullmaktsloven ble foreslått.

– Alternativet var at vi måtte vedta veldig mange lovendringer veldig fort. På det tidspunktet trodde vi ikke Stortinget ville kunne møtes ofte nok til at det lot seg gjøre. Nå har det jo vist seg i ettertid at vi kanskje kunne gått den veien også.

Solberg sier det var først og fremst opplevelsen av hvor lite fleksibelt lovverket vårt er til å løse oppgaver på andre måter enn ved fysisk oppmøte, som gjorde at de ønsket en fullmaktslov.

– Det kombinert med en uoversiktlig situasjon. Vi hadde ikke full oversikt over hva vi trengte på det tidspunktet.

Klar for kritikk
At rettsstaten Norge får rettssikkerhetsprisen samme år som EØS-skandalen har fått sin fasit, kan for flere fremstå underlig. Juryen er fullt forberedt på kritikk av valget og ser fram til en eventuell debatt som vil synliggjøre rettssikkerhetsspørsmål.

– Det er nok å ta av dersom man ønsker å kritisere rettsstaten. Når vi likevel velger å gi den prisen, er det for å synliggjøre hva som skal til for at den faktisk kan fungere under press, sier jurylederen, som presiserer at årets pris baserer seg på den helt konkrete og avgrensede begrunnelsen om håndteringen av koronakrisen.

Rettssikkerhetsprisen ble delt ut 31. august under en lukket seremoni i lagtingssalen i Stortinget. Seremonien ble filmet og publiseres som en del av Rettssikkerhetskonferansen 24. september. Konferansen er i år heldigital av smittevernhensyn.

Juryen for Rettssikkerhetsprisen 2020 har bestått av Anine Kierulf (leder), Jon Wessel-Aas, Anders Anundsen, Eirin Eikefjord og Susann Funderud Skogvang.

Vedlagt juryens begrunnelse, oversikt over tidligere vinnere og kriteriene for Rettssikkerhetsprisen.