Rikhet for loven
– Det er urovekkende å lese at hver tredje person ikke mener loven er lik for alle i Norge. Selve grunnlaget i enhver velfungerende rettsstat hviler på nettopp det prinsippet, sier Juristforbundets visepresident Katrine Bratteberg.
Alle er enige om at likhet for loven er grunnleggende for et velfungerende samfunn. Men hvor like for loven oppfatter vi oss selv? Svaret varierer med inntekten din, viser en ny undersøkelse Respons Analyse har utført for Juristforbundet.
Dette er andre gangen Juristforbundet gjør en samfunnsundersøkelse. Der blir et tverrsnitt av befolkningen spurt om ulike aspekter ved rettsstaten. Alt fra når de sist hadde behov for advokat til hvilken tillit de har til rettssystemet i Norge.
Ideal vs. virkelighet
96 prosent av de spurte mener likhet for loven er en viktig samfunnsverdi. Ikke et særlig overraskende tall. Det oppsiktsvekkende er at kun 62 prosent mener loven faktisk er lik for alle, uavhengig av bosted og personlig økonomi.
– Det er urovekkende å lese at hver tredje person ikke mener loven er lik for alle i Norge. Selve grunnlaget i enhver velfungerende rettsstat hviler på nettopp det prinsippet. Det er også noe vi i Juristforbundet jobber for, så det er ekstra leit å lese at flere ikke opplever det slik, sier visepresident Katrine Bratteberg.
– Disse tallene viser at vi har en vei å gå, men de forteller meg også at det er viktig at vi gjør slike undersøkelser. Dette gir oss tilbakemeldinger fra vanlige folk i alle aldre, bosteder og ulike sosiale lag av samfunnet. Ikke bare våre egne medlemmer, sier Bratteberg.
Rikest er likest?
Undersøkelsen deler deltagerne i grupper for å kunne skille mellom alder, utdanningsnivå, geografisk tilhørighet osv. Resultatene viser at det jevnt over ikke er store forskjellen på hvordan du opplever deg behandlet av loven, enten du bor i nord eller sør eller har høy eller lav utdanning.
Det markante skillet kommer imidlertid når man ser på inntekt. Personer med høyest inntekt, over én million, er mest enig i påstanden om at loven er lik for alle. Her sier 8 av 10 seg enig, mens snittet i de andre inntektsgruppene ligger på 6 av 10.
Det er tilnærmet ingen forskjell på svarene fra de med under 400 000 i inntekt, som de med 800 000 – 1 000 000 i inntekt.
– Dette er overraskende funn. Hvorfor de best betalte skiller seg ut på denne måten vet jeg ikke, men det er uansett betryggende at tilliten ikke er markant synkende jo mindre du tjener for andre inntektsnivåer. Det kunne man fort fryktet, sier Juristforbundets visepresident.
Rettssikkerhetsrapport på trappene
Bratteberg sier rettssikkerhet er øverst på listen over hva Juristforbundet jobber med å fremme. I den forbindelse har forbundet nå et samarbeid med Institutt for kriminologi og rettssosiologi / Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo for å kartlegge og analysere rettshjelp og tilgang til rettsapparatet.
– På den måten vet vi hvor vi i neste omgang kan sette inn løsninger. I denne forbindelse vil vi også se på blant annet ressursbehovet i alle deler av rettskjeden og de offentlige salærsatsene for advokater, sier Bratteberg.
Rapporten skal offentliggjøres i høst i forbindelse med Juristforbundets årlige rettssikkerhetskonferanse.