Ferie og korona – hvilke regler gjelder?
iStock.com/no_limit_pictures
Retten til ferie er regulert i lov om ferie, jf. lov nr 21/1988. Hovedformålet med denne loven er å sikre arbeidstakerne rett til ferie og feriepenger. Ved å fastsette ufravikelige rammer for ferie mv., griper loven inn i det som defineres som arbeidsgivers styringsrett, samtidig som loven regulerer konkrete forhold som begrenser begge parters handlefrihet når det gjelder ferie. Dersom noe ikke er regulert i loven, vil styringsretten derfor stå sterkt. Dette kan være nyttig å kjenne til ved anvendelse av loven.
Koronasituasjonen innebærer i utgangspunktet ingen endringer i bestemmelsene rundt ferieavvikling. Som følge av den samfunnsmessige dugnaden om delvis nedstengning av mange virksomheter, kan det likevel være en henstilling til begge parter om å utvise fleksibilitet også i forbindelse med ferieavvikling.
Tidspunktet for ferie
Det rettslige utgangspunktet er at partene skal forsøke å bli enige om fastsetting av tidspunktet for ferie. Dersom ikke partene blir enige om når ferien skal avvikles, kan arbeidsgiver fastsette ferieavviklingen innenfor de rammene som følger av ferieloven, jf. lovens § 6 nr. 1. Etter denne bestemmelsen har arbeidstakeren rett til å ha tre uker ferie samlet i hovedferieperioden fra 1. juni til 30. september, jf. lovens § 7 nr. 1. Restferien, dvs. én uke og én dag, har man rett på at gis samlet innenfor ferieåret, jf. § 7 nr. 2. Mange virksomheter har fastsatt i tariffavtale eller arbeidsavtalen en rett til en femte ferieuke. Denne ferieuken er ikke regulert i ferieloven. Dersom ikke annet er avtalt, er det praksis for at også denne uken legges til uker hvor det normalt avvikles ferie, som i løpet av sommeren, i forbindelse med høytider eller skolens ferier.
Arbeidstakeren har ikke krav på å få ferie i en bestemt periode, men arbeidstakeren skal bli hørt og arbeidsgiver plikter å diskutere plasseringen av ferien med den enkelte eller med arbeidstakerens tillitsvalgte, jf. ferieloven § 6. Drøftingen skal gjøres «i god tid før ferien». Dette er et skjønnsmessig begrep, men det betyr at drøftingene må holdes på et så tidlig tidspunkt at den ansatte får en reell mulighet til å påvirke feriens plassering. I tillegg kan en arbeidstaker kreve å få beskjed om feriefastsettingen «tidligst mulig og senest 2 måneder» før feriens begynnelse. Det betyr at drøftingen bør være gjennomført på et tidligere tidspunkt. Drøftelsesplikten er en ordensforskrift, og overtredelse medfører ikke ugyldighet.
Endring av feriedager
I forbindelse med koronasituasjonen har det vært drøftet på flere hold om det er adgang til å pålegge arbeidstakerne å ta ferie tidligere enn vanlig. Dette blant annet fordi det kan tenkes at virksomhetene på denne måten unngår å bruke permitteringer, samtidig som det er arbeidskraft tilgjengelig når forholdene forhåpentligvis har normalisert seg utover sommeren. Ferieloven § 7 nr. 3 regulerer i hvilke tilfelle arbeidsgiver kan endre tidspunktet for fastsatt ferie:
(3) (Endring av fastsatt ferietid, erstatning mv)
Arbeidsgiver skal på forhånd drøfte spørsmål om endring med arbeidstaker. Arbeidstaker har rett til å la seg bistå av en tillitsvalgt under drøftingen. Under drøftingen plikter arbeidstaker å gi opplysninger om merutgifter som vil bli krevet erstattet.Tiden for ferieperiode som arbeidstaker har mottatt underretning om, kan endres av arbeidsgiver hvis det er nødvendig på grunn av uforutsette hendinger. Slik endring kan bare foretas når avvikling av den fastsatte ferien på grunn av uforutsette hendinger vil skape vesentlige driftsproblemer, og det ikke kan skaffes stedfortreder.
Arbeidstaker kan kreve erstatning for dokumenterte merutgifter som følger av en omlegging av ferien. Merutgifter som arbeidstaker ikke har gitt opplysninger om under drøfting, kan bare kreves erstattet i den utstrekning de fremstår som nærliggende følger av omleggingen.
Slik reglene er å forstå, skal det relativt mye til før arbeidsgiver ensidig kan endre tidspunktet for ferien. Det er ikke tilstrekkelig at det har skjedd noe uforutsett, som for eksempel koronastengning. Det må i tillegg være slik at ferieavviklingen vil skape vesentlige driftsproblemer. Det er ytterligere et vilkår at det ikke er mulig å skaffe stedfortreder, samt at det er drøftingsplikt i forkant av beslutningen. Arbeidsgiver må dekke arbeidstakerens dokumenterte merutgifter. Bestemmelsen er ikke til hinder for at partene frivilling avtaler å endre ferietidspunktet.
På den annen side, kan det være arbeidstakere som ønsker å endre sine ferieplaner, for eksempel som følge av korona og reiseforbud. Ferieloven hjemler ikke en generell adgang til å endre tidspunktet for ferie fra arbeidstakerens side. Det er imidlertid ikke noe i veien for at arbeidsgiver og arbeidstaker blir enige om et nytt tidspunkt for ferien. Avslår arbeidsgiver å endre tidspunktet for ferien, bør det foreligge en saklig grunn, for eksempel at andre arbeidstakere allerede har avtalt å avvikle ferie på samme tidspunkt.
Ferie for permitterte
Koronakrisen har medført at mange arbeidstakere har blitt permitterte. Med unntak av spesifiserte plikter som blant annet lønns- og arbeidsplikten, består arbeidsforholdet under permittering. Hovedregelen er derfor at ferien skal avvikles som vanlig selv når man er permittert. Dette gjelder også allerede avtalt ferie. I de ukene arbeidstakeren har ferie, skal vedkommende ha feriepenger fra arbeidsgiver i tråd med bestemmelsene i ferielovens §§ 10 og 11. Utbetaling av dagpenger under permittering skal stoppes i denne perioden. Dette skjer rent praktisk ved at arbeidstakeren melder fra om ferieperioden på meldekortet til NAV.
Juristforbundets advokatkontor har svart utfyllende på spørsmål om ferie i denne artikkelen.
