Hva kan du?

Kompetansen vår utvikler seg kontinuerlig og er avhengig av tilgang til både teori og praksis for å vokse. Vi sier gjerne at kompetanse er ferskvare. Den må vedlikeholdes, oppdateres, benyttes og få påfyll.

Kompetanse mer enn fagkunnskap

Når kompetansebegrepet kommer opp, er det lett kun å tenke på fagkompetanse, altså den kunnskap og innsikt en har innenfor et eller flere fagområder. I følge NOU 1991:4 kan vi dele inn kompetansebegrepet i flere ulike elementer:

• Handlingskompetanse er «kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendige for å løse problemer eller oppgaver».
  
  
• Læringskompetanse er evnen til å kunne lære seg noe nytt.
  
  
• Fagkompetanse er innsikt i enkeltfag eller fagområder.
  
  
• Sosial kompetanse er evnen til samarbeid, håndtering av mellommenneskelige forhold og konflikthåndtering.
  
  
• Metodekompetanse er evnen til å benytte sine kunnskaper til å løse oppgaver etter å ha analysert en situasjon og valgt en fremgangsmåte.

Jeg vil også føye til endringskompetanse. Erfaring med å håndtere endringer er verdifullt enten du er leder eller medarbeider. Det kan oppleves ubehagelig når man er midt i endringen, men det kan vise seg at du har opparbeidet deg en etterspurt og nyttig erfaringskompetanse når du har kommet gjennom endringen.

I følge professor Linda Lai ved Handelshøyskolen BI er kompetanse «å besitte nødvendige kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger for å mestre oppgaver og nå mål». Mye kompetanse er uformell, altså ikke tilegnet gjennom studier. Både utdanning, arbeidserfaring, annen erfaring, etter- og videreutdanning er viktige faktorer når vi snakker om kompetanseutvikling.

Bli bevisst kompetansen din

Vi er ikke bevisst mye av kompetansen vår. Ofte må vi jobbe litt for å øke bevisstheten omkring egen kompetanse, sette ord på den. Det vi ikke kan eller er spesielt flinke til, kan det også være greit å ha et bevisst forhold til. Det er imidlertid mye lettere å komme på alt vi ikke kan, så den tyngste oppgaven er å bli bevisst egne ferdigheter og hva vi ønsker å videreutvikle. Som så mye annet er det nødvendig å trene på dette og sette av tid til å finne ut hva du ønsker og behøver. 

Ofte er det lettere for andre å se hva du er skikkelig flink til. Spør en god kollega om hjelp og noen konkrete stikkord, og øv deg på å legge merke til andres styrker og kompetanse. Det kan likevel være nyttig å beskrive egen kompetanse for seg selv. Begynn f.eks. med å logge egne arbeidsoppgaver en ukes tid ved å gjøre notater. De fleste blir overrasket over omfanget av små og store problemer man tar seg av i hverdagen.

Veldig mange er redde for å skryte på seg kompetanse de ikke har, med tilhørende risiko for å havne i den andre grøften og undervurdere seg selv. En teknikk for å sjekke om det er kompetanse du har, ikke bare kompetanse du skulle ønske at du hadde, er å beskrive situasjoner der du faktisk benyttet denne kompetansen med godt resultat. 

Søk kunnskap og erfaringer

Som jurist er fagkunnskapen sannsynligvis ditt viktigste arbeidsredskap. Vær sulten på kunnskap og nye erfaringer som sammen utvikler kompetansen din. Kompetanseutvikling er mer enn kurs, etter- og videreutdanning. Det kan også være å lese seg opp innenfor et fagområde. Det kan være å ta på seg oppgaver på jobben eller privat som ligger i ytterkant av hva du føler deg helt trygg på at du mestrer. Dette kan f.eks. være en ny utfordring, et prosjekt, en oppgave eller et verv. Hvis utfordringen ikke føles helt komfortabel, kan være tegn på at oppgaven vil gi deg faglig og personlig vekst. 

Kanskje du vet at du trenger økt kompetanse innenfor språk, prosjektledelse, ledelse, økonomi, forhandlinger eller IKT? Hva er da den beste måten for deg å komme i gang med ditt eget kompetanseutviklingsprosjekt? 

Mange arbeidsplasser legger godt til rette for at du som medarbeider skal utvikle deg. Benytt deg av denne muligheten – og vær gjerne grådig. Er du i en fase av livet da det er realistisk med tidkrevende påfyll av kompetanse (du må ikke ta en master til), legg listen slik at du strekker deg litt, gjør noen valg og lykkes best mulig med planene dine. Det hjelper hvis du oppfatter påfyllet som morsomt og interessant, så velg et fagområde du først og fremst har lyst på.

Les en artikkel, en dom eller en avhandling. Lytt til noen som ønsker å fortelle om sin erfaring. Det finnes også en rekker ressurser og muligheter på nettet. Et foredrag på TED eller en fagblogg er også påfyll og inspirasjon. En fagbok er et annet godt alternativ. Nettbaserte studier gir fleksibilitet og gjør deg geografisk uavhengig. Kollokvier burde vi kanskje ha hele livet?

Kompetansetipsene

• Se på din egen kompetanse som ferskvare og ditt viktigste arbeidsredskap.
• Hold øye med Juristforbundets arrangementskalender og kurskalenderen på www.jus.no for faglig påfyll.
• Kompetanse er et vidt begrep. Behøver du å utvikle ferdigheter utover de juridiske?
• Utnevn deg selv til prosjektleder i prosjektet «Min kompetanseutviklingsplan».
• Involver gjerne lederen din og eventuelle samarbeidspartnere.
• Øv deg på å formidle til andre hva du kan (ikke bare hva du har gjort).