Alder er bare et tall

Jobben er ikke alt, men betyr mye for veldig mange. Den gir inntekt, fellesskap og  kanskje prestisje. Noen har jobben som hobby. Uansett bidrar jobben til faglig og personlig utvikling, opplevelse av mestring og å være til nytte, og fyller mye av tiden og tankene i yrkesaktiv alder. Så hvorfor skulle vi slutte å utvikle oss jobbmessig midt i karrieren?

Da endringene i arbeidsmiljøloven trådte i kraft i sommer, ble aldersgrensen hevet til 72 år. Tanken på å stå lenge i jobb vil være positiv for mange som har god helse, som trives godt, leverer godt og er oppdatert. Mange seniorer opplever at tilknytning til yrkeslivet virker positivt på fysisk og psykisk helse. Det finnes utallige gode eksempler på akademikere godt opp i 70-årene som fortsetter å bidra i arbeidslivet, og mange deltar i frivillighetsarbeid, egne prosjekter eller fortsetter egen virksomhet. Kanskje er vi på vei mot at enda flere kombinerer jobb og pensjon og beholder en fot innenfor arbeidslivet også etter ordinær pensjonsalder.

Fleksibiliteten og endringstakten i arbeidslivet øker stadig. Utvikling av ny kompetanse og vedlikehold av kompetansen er viktigere enn noen gang. Men vil du henge med, trives og lykkes, må du ha ønske om og mulighet til å utvikle deg yrkesmessig gjennom hele karrieren.

Mange får et roligere familieliv midt i karrieren, og får mer rom for å reflektere over egne ambisjoner og forventninger til jobben. Da er det lite grunn til å tenke at det du ikke fikk til før du er 45, det blir det aldri noe av. Videreutvikling må være på agendaen kontinuerlig. Ambisjonene og motivasjonen må pleies. Kanskje er du veldig dyktig, men likevel en godt bevart hemmelighet som ressursperson. Da er det på tide å legge en plan for hvordan du vil ha det fremover og hvordan du kan komme i gang.

Ikke stopp deg selv ved å lete etter faktiske og teoretiske hindringer. Et godt råd er å dra seg selv forbi første tanke om at du ikke er flink nok, at du har blitt for gammel eller at jobb og karriere egentlig ikke betyr så mye for deg. Det at du er over femti og søkte på en jobb du ikke fikk, er ikke bevis på at du har rett.

Hva skjer med motivasjonen og kompetanseutviklingen når en bevisst eller ubevisst begynner på nedtellingen til pensjonisttilværelsen? Kanskje sender du signaler til arbeidsgiver om at de ikke behøver å forvente så mye mer fra deg. Kanskje vil en pensjonistpartner hjemme gjør noe med tankesettet og prioriteringene dine. Ønsker du å opprettholde attraktiviteten i arbeidsmarkedet, bør du være bevisst på hvordan du framstår.
Tenk igjennom hvordan du skal ordlegge deg. Skal du være interessant for arbeidsgivere og oppdragsgivere, holder det ikke med lang erfaring og hva du har gjort, men hva du kan og vil bidra med framover. Vær ferskvare og utvikle kompetansen din. Ta din plass i organisasjonen du jobber i. Kanskje kan du få profesjonell veiledning i forbindelse med planlegging av egen seniorkarriere. Det kan vise seg å være en god investering både for den enkelte, arbeidsgiver og samfunnet.

Arbeidsgiverne på sin side må se enkeltindividet. Alder er sjelden et nyttig kriterium når en skal vurdere menneskelige ressurser. Motiverte, faglig kompetente mennesker med mye erfaring er ikke datomerket med «best før» eller «holdbar til».