Juristforbundet ber regjeringen prioritere rettssikkerhet i budsjettet for 2027

Regjeringen har satt tydelige mål for totalberedskap, digital omstilling og inkludering. Hvis
Norge skal lykkes med totalberedskap, digital omstilling og inkludering, må rettsstaten ha
kapasitet til å gjennomføre de politiske vedtakene i praksis. Uten juridisk kapasitet får
vedtakene ikke den effekten Stortinget har ment.

Juristorbundet mener statsbudsjettet for 2027 må ta fire strategiske grep for at rettsstaten skal være et faktisk, ikke bare formelt, virkemiddel i beredskapen vår:

• Styrke rettssikkerhet som del av totalberedskapen i kommuner, statsforvaltning og
  justissektoren.
  
  
• Sikre reell tilgang til domstolene og juridisk bistand for dem som trenger rettsapparatet
  mest.
  
  
• Styre KI og digitalisering med jussen, ikke omvendt – gjennom juridisk kompetanse og
  ansvarlig ledelse i utvikling og implementering av ny teknologi.
  
  
• Styrke juridisk utdanning og forskning, slik at politiske vedtak blir fattet på et solid
  kunnskapsgrunnlag og lar seg gjennomføre i tråd med lovgivers intensjon.

Dette vil Juristforbundet prioritere

Juristforbundet vil styrke den juridiske kapasiteten i kommunene, statsforvaltningen og justissektoren. Samtidig må tilgangen til rettshjelp og domstoler bli bedre, og digitalisering må skje på rettsstatens premisser. Juridisk utdanning og forskning må også styrkes, slik at lovgivning, beredskap og digitalisering bygger på et solid kunnskapsgrunnlag.

Totalberedskap, rettferdig tilgang til rettsapparatet og trygg digital omstilling er politiske
hovedprosjekter for Norge de neste årene. Juristforbundet mener statsbudsjettet for 2027
må behandle rettsstaten som en del av landets kritiske infrastruktur, på linje med energi,
helse og forsvar

Les hele Juristforbundets innspill til budsjettkonferansen