Krav til statsbudsjettet: Rettssikkerhet må inn i totalberedskapen

Juristforbundet forventer at årets budsjett viser at rettssikkerhet faktisk ses som en del av totalberedskapen, ikke som et tillegg. – Vi forventer en rettssikkerhetspakke for reell totalberedskap. Vi vil se konkrete tall for 2026, tydelige signaler om regjeringens videre arbeid og oppfølging av Stortingets vedtak om langtidsplan for justissektoren, sier Bromander.

Han viser til at Totalberedskapsmeldingen var tynn på juridiske områder, og at oppfølgingen nå må bli mer konkret. – Den kommende planen må vise hvordan politi, påtale, domstoler, forvaltning og kommuner henger sammen.

Når teknologi møter rettssikkerhet

Utviklingen innen kunstig intelligens og digitalisering gjør at rettssikkerhet og beredskap må ses i sammenheng.
– Rettssikkerhet, digitalisering og beredskap er tett vevd sammen. Det er de samme verdiene og prinsippene som fort kan bli satt på prøve – verdier som til sammen utgjør rettsstaten vår. KI uten etterprøvbarhet svekker tilliten. En rettskjede uten balanse skaper flaskehalser. Og rettigheter uten reell domstolstilgang mister verdi.

– At folk flest får en lik og reell tilgang til domstolene er kanskje det viktigste av alt. Både generelt som konfliktløser, men ikke minst fordi borgerne må ha mulighet til rettslig prøving av de mange offentlige forvaltningsvedtakene de møter i sine liv. For det er selve prøven på at vi har likhet for loven. Alt dette må ses i sammenheng, sier Bromander.

Helhetlig beredskap

Ressurssituasjonen i justissektoren må sees som et helhetlig spørsmål, ikke fordeles i adskilte budsjetter og sektorer. – Statsbudsjettet må minst skissere behovet for å kartlegge kapasitet, kompetanse og ressursbehov i hele sivil sektor – både statlig og kommunalt. Dette må bli første steg i oppfølgingen av Stortingets vedtak om en langtidsplan for politiet og sivil sektor, sier Bromander. Han legger til at det må bli slutt på silotenkningen i justissektoren: – Den henger sammen.

Også investeringene i Forsvaret og i sivil sektor må ses i sammenheng. – Opprustning av Forsvaret er helt nødvendig i dagens situasjon, og det støtter vi fullt ut. Men vi må også huske at jurister, politi og forvaltning er samfunnets innenriksforsvar i urolige tider.

Behov for stortingsmelding om rettsvitenskap og digitalisering

Digitaliseringen av forvaltningen krever politisk styring og økt kunnskap om rettslige konsekvenser. Juristforbundet foreslår derfor en egen stortingsmelding om rettsvitenskap og digitalisering. – Vi trenger en melding som ser på hvordan digitalisering og kunstig intelligens påvirker jussen, lovgivningen og rettssamfunnet, sier Bromander.

Han viser til at Riksrevisjonen allerede har pekt på store kunnskapshull i forvaltningen.
– Mange mangler både juridisk trygghet og teknologiforståelse. En slik melding må vise vei for forskning, videreutdanning og styring – slik at digitaliseringen skjer på en trygg måte for rettsstaten.

Utviklingen må skje kontrollert og med bevissthet om konsekvensene.
– Jussen er samfunnets infrastruktur. Digitaliseringen vil endre denne infrastrukturen – og derfor må endringen skje planmessig og bevisst, ikke uten at vi vet eller forstår hva som skjer.

Salærsatsen – fortsatt en kampsak

Salærsatsen blir som vanlig en kampsak for Juristforbundet i årets budsjett. – En forsvarlig og forutsigbar salærsats er avgjørende for rettshjelp, rekruttering og kvalitet. Lover uten ressurser er verken gratis eller forpliktende. Et velfungerende advokatkorps som kan hjelpe borgerne, er en nødvendighet – både som del av rettsstaten og som del av totalforsvaret, sier Bromander.

Målestokken for 2026

Rettssikkerhet må behandles som en del av totalberedskapen – ikke bare i ord, men i handling. – Vi må se at rettsstat og rettssikkerhet behandles som en del av totalberedskapen – med tall, tiltak og retning. Det er slik vi måler alvor i 2026, avslutter Bromander.