Rettssikkerhet er også beredskap
Sverre Bromander, Henrik Smiseth Westborg, Benedicte Gram-Knutsen, Camilla Hagelien og Bendik Bang Pedersen, representerte alle Juristforbundet under dagen høring.
– Rettssikkerhet er en del av Norges totalberedskap. Derfor må rettsstaten fungere også når samfunnet settes på prøve, sa Juristforbundets president Sverre Bromander da Juristforbundet møtte i justiskomiteens høring om statsbudsjettet for 2026. Dette var den siste høringen i årets budsjettarbeid, der Juristforbundet har spilt inn forslag til de ulike stortingskomiteene.
Juristforbundet har levert flere innspill til Stortinget gjennom høsten, med ett felles mål: å sikre at rettsstaten får den oppmerksomheten og finansieringen den fortjener.
– Sivil sektor og justissektoren er samfunnets innenriksforsvar. De utgjør det samfunnet vi vil forsvare og bevare. Men i budsjettet for 2026 ser vi ingen plan for hvordan domstolene, påtalemyndigheten, statsforvalterne og kommunene skal følges opp som del av beredskapen, sa Sverre Bromander.
Han pekte på at Totalberedskapsmeldingen la viktige føringer for hvordan Norge skal styrke sin samlede beredskap, men at den nesten ikke sier noe om hvordan rettsstaten og den sivile beredskapen skal finansieres.
– Nå må Stortinget følge opp meldingen med konkrete tiltak og midler, sa han.
Vil styrke domstolene og påtalemyndigheten
Juristforbundet støtter Domstoladministrasjonens forslag om økte rammer for å fornye domstolenes utdaterte IT-systemer.
– Når systemet låser seg midt under en rettssak, handler det ikke bare om teknikk, men om tillit, sa Bromander.
Han ba også om en reell styrking av påtalemyndigheten, der mange saker i dag blir liggende på vent.
– Det svekker tilliten til rettsstaten. Vi trenger flere jurister og bedre kapasitet til å møte kravene i totalberedskapen, understreket han.
Teknologi og rettssikkerhet må gå hånd i hånd
Digitalisering og kunstig intelligens endrer samfunnet raskt. Juristforbundet mener rettssikkerheten må følge utviklingen.
– Jurister med teknologiforståelse er kritisk infrastruktur i et digitalt samfunn, sa Bromander.
Forbundet foreslår at Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om rettsvitenskap, lovgivning og digitalisering, slik at juss og teknologi utvikles side om side.
Fri rettshjelp og forskning
Juristforbundet mener rettshjelpen må styrkes, og at salærsatsen må følge de faglige anbefalingene og justeres automatisk for pris- og lønnsvekst.
– God rettshjelp forutsetter forutsigbare rammer. Vi advarer også mot kuttet i støtten til frivillige rettshjelptiltak, som vil ramme de svakeste og undergrave arbeidet mot utenforskap og ungdomskriminalitet, sa Bromander.
Forbundet ba i tillegg om økte midler til rettsvitenskapelig forskning og et tydelig ansvar for Justisdepartementet til å koordinere innsatsen.
Det politiske arbeidet fortsetter
Selv om dette var den siste høringen i årets budsjettprosess, jobber Juristforbundet kontinuerlig for at rettssikkerhet og juridisk beredskap skal være en naturlig del av de politiske prioriteringene. Slik vil forbundet også kunne synliggjøre at juristenes rolle i samfunnet er langt større enn mange tror, fra krisehåndtering og digitalisering til rettssikkerhet i hverdagen.