Juristforbundet på høring: barnevern, KI og naturberedskap
Benedicte Gram-Knutsen sammen med med leder for Statsforvalterjuristene, Håvard Rosenlundt (midten) og nestleder Ove Midtb.
Juristforbundet deltok i dag i høring i Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2026.
Benedicte Gram-Knutsen pekte på at jurister er avgjørende for at lover og beslutninger skal fungere i praksis, blant annet innen naturforvaltning, barnevern og teknologi.
– Jeg vet at dere vil gjøre hverdagen bedre for dem som har valgt dere. Og dere er opptatt av å bekjempe utenforskap, forebygge ungdomskriminalitet og bygge totalberedskap. Juristene våre jobber hver dag for at de politiske målene dere setter, faktisk blir nådd, sa Gram-Knutsen til politikerne.
Natur som beredskap
– Å ta vare på naturen er et konkret beredskapstiltak, fysisk og økonomisk. Derfor må lovene dere vedtar virke etter hensikten, sa Gram-Knutsen.
Hun pekte på at naturens rettsvern ikke bare handler om miljø, men om trygghet. Når lovverket følges, forebygges flom, skred og andre naturkatastrofer som koster både liv, verdier og tillit.
Juristforbundet viste til at mange kommuner mangler jurister til å håndtere plan- og byggesaker. Viktige beslutninger tas uten solid rettslig forankring, og uten at statsforvalterne kan kontrollere at lovverket faktisk etterleves.
Forbundet foreslår å styrke den juridiske kapasiteten i kommunene med 300 millioner kroner, og å bevilge 150 millioner kroner til å videreføre og utvide natursatsordningen.
Juristforbundet foreslår også at statsforvalterne får et tydelig veilederansvar i plan- og byggesaker.
Jurister i barnevernet
– Riktig tiltak til rett tid er det beste forebyggingstiltaket inn mot sårbare barn og unge, sa Gram-Knutsen.
Bare 6 prosent av landets kommuner har jurist i barneverntjenesten. Det svekker barn og foreldres rettssikkerhet og tilliten til systemet. Juristene er garantister for at forvaltningens spilleregler følges.
Juristforbundet trakk frem Karmøy barneverntjenestes dialogprosess som et godt eksempel. Metoden har gitt færre rettssaker, mindre konflikt og større tillit mellom familier og kommunen.
Forbundet ber Stortinget bevilge 5 millioner kroner til et toårig prøveprosjekt etter Karmøymodellen, og å innføre et trinnvis lovkrav om jurist i alle barneverntjenester.
Jurister bak maskinene
Det tredje hovedbudskapet i høringen handlet om kunstig intelligens og rettssikkerhet.
– Juristene skal håndheve loven når KI tas i bruk, også når strømmen går, sa Gram-Knutsen.
Juristforbundet understreket behovet for jurister med teknologiforståelse i kommunene, som kan oversette maskinlogikk til etterprøvbare begrunnelser.
Lover som virker
Gram-Knutsen minnet komiteen om at lover ikke er gratis virkemidler, men må følges opp og gis forutsetninger for å virke etter hensikten.
– Når jurister får virke tett på folk, natur og teknologi, bygges trygghet nedenfra. Da virker lovene slik Stortinget har ment, og samfunnet står sterkere når det stormer, sa Gram-Knutsen.
Forslagene som ble lagt frem i høringen peker mot ett felles mål: at lovverket skal fungere i praksis, og at mennesker over hele landet skal ha tilgang til trygge og rettssikre tjenester, også når det stormer.