Dette mener Juristforbundet om ny KI-lov
Foto: Istock/metamorworks
Forslaget til ny lov om kunstig intelligens (KI-loven) er sendt på høring. Loven skal gjennomføre EUs «AI Act» i Norge og vil berøre jurister i både stat, kommune og privat sektor. Juristforbundet har levert sitt høringssvar, med vekt på at loven må være klar, brukervennlig og mulig å håndheve.
KI-loven kan få betydning for juristers arbeid på flere områder, blant annet saksbehandling, anskaffelser, kontrakter, HR og compliance. Juristforbundet peker derfor på behovet for kompetanseutvikling og partssamarbeid. Etter- og videreutdanning er nødvendig for at jurister skal kunne håndtere nye problemstillinger.
Opplæring i KI ikke skal være forbeholdt ledere, utviklere og tilsyn. Alle ansatte som berøres av systemene må bli involvert og få nødvendig opplæring. Forbundet ber også om en egen stortingsmelding om juss og digitalisering, for å styrke juridisk kompetanse og forskning på feltet.
Åpenhet og uavhengig tilsyn
Når programvare inneholder KI-funksjoner, må leverandørene pålegges åpenhet og dokumentasjon om hvilke data som brukes og hvilke begrensninger som gjelder. Juristforbundet støtter at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet får rollen som tilsynsmyndighet, men understreker at tilsynet må være uavhengig og tilført nok ressurser. Forbundet er åpne for tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, også for offentlige virksomheter, men de rettssikkerhetsmessige sidene bør utredes grundigere.
Klart språk og samordning
Klart språk gir klar rett. For de som skal anvende loven i praksis, er et klart språk og tydelige begreper avgjørende. I høringssvaret trekkes også regulatoriske sandkasser frem som et nyttig virkemiddel, men de må samordnes slik at virksomheter møter like vilkår på tvers av sektorer.