Det du trenger å vite om årets mellomoppgjør i staten

Juristforbundet er en del av Akademikerne, som forhandler for 45 000 høyt utdannede statsansatte. Nesten 9 000 av disse er Juristforbundets medlemmer. Juristforbundet og Akademikerne jobber aktivt for å synliggjøre hvordan medlemmenes kompetanse og utdanningsnivå er avgjørende for kvaliteten på oppgaveløsningen i offentlig sektor.

For å kunne levere gode offentlige tjenester, ikke minst juridiske, må arbeidsgivere kunne tilby konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår. Dette er særlig viktig i en tid der jurister er ettertraktet i både offentlig og privat sektor. Da er det viktig å kunne bruke lønn som et aktivt virkemiddel for å beholde og rekruttere juridisk kompetanse i staten.

Nettopp derfor var det helt avgjørende i de sentrale forhandlingene med staten at man ble enige om at potten skal fordeles fullt og helt lokalt, fordi vi mener at det er de lokale partene som kjenner sin virksomhet best.

Årets forhandlingsresultat fikk en økonomisk ramme på 4,4 prosent. Dette er i tråd med rammen fra frontfaget, og innebærer en lokal pott på 3,3 prosent. Men hva betyr dette?

Årsaken til at tallet for den lokale potten er lavere, er blant annet fordi lønnsoppgjøret ikke følger kalenderåret og fordi det gjøres andre lønnsjusteringer i løpet av året. Dette kalles overheng og glidning. Disse elementene trekkes fra den sentralt fremforhandlede rammen.

Se Akademikernes film som forklarer utregningen, og de ulike begrepene. Liker du best å få det skriftlig, les videre!

I tariffoppgjør er det flere elementer som påvirker det økonomiske sluttresultatet i de sentrale forhandlingene. Økonomisk ramme er selvsagt ett av dem, men også lønnsoverheng, glidning og tarifftillegg er viktige elementer i oppgjørene. Her kommer en oversikt over, og et forsøk på å forklare de ulike elementene:

Mellomoppgjørets økonomi - mer enn rammen

I tariffoppgjør er det flere elementer som påvirker det økonomiske sluttresultatet i de sentrale forhandlingene. Økonomisk ramme er selvsagt ett av dem, men også lønnsoverheng, glidning og tarifftillegg er viktige elementer i oppgjørene. Her kommer en oversikt over, og et forsøk på å forklare de ulike elementene:

Samlet økonomisk ramme 

Den samlede økonomiske rammen er gjenstand for forhandlinger mellom de sentrale partene og viser til den totale økningen av lønnsutgiftene i staten i et kalenderår. Enkelt sagt, hvor mye det koster staten at du og jeg skal gå opp i lønn. I årets oppgjør ble den økonomiske rammen fastsatt til 4,4 prosent i de sentrale forhandlingene mellom hovedsammenslutningene og staten.

Lønnsoverheng 

Den samlede økonomiske rammen regnes altså ut per kalenderår. Men siden lønnsoppgjøret ikke skjer 1. januar, men i mai, blir det rot i tallene. Overhenget rydder i dette rotet. Vi får lønnstillegg fra mai, noe som vil si at når vi kommer til årsskiftet, har vi allerede fått en del av lønnsøkningen. Den får vi ikke to ganger, og overhenget trekkes av den grunn fra rammen.

Lønnsoverhenget beskriver altså hvor mye lønnsnivået ved utløpet av året ligger over gjennomsnittet for året. Overhenget for vår tariffavtale er i år beregnet til 1,4 %. 

Lønnsglidning

Lønnsglidning er et mer usikkert tall. Glidningen er et anslag av forventninger om lønnsendringer utover den sentralt fremforhandlede rammen for oppgjøret. Dette er for eksempel lønnsforhøyelse som gis i forbindelse med ansettelser, eller for ekstraordinær innsats.

Lønnsglidning er en vurdering av hvor stor forskjellen mellom den samlede lønnsveksten i staten, og lønnsveksten som følger av sentralt avtalte tarifftillegg i samme periode vil bli. Lønnsglidningen i vår tariffavtale for årets oppgjør er anslått til å være 0,8 %. 

Tarifftillegget – den lokale potten

Tarifftillegget er beregning av størrelsen på den lokale potten som skal forhandles og fordeles mellom lokale parter i hver enkelt virksomhet. Når de øvrige tariffelementene er på plass; ramme, overheng og glidning er avklart, kan man beregne tarifftillegget.  

Resultatet av forhandlingene i årets mellomoppgjør gir derfor en lokal pott med friske midler på 3,3 % av egen lønnsmasse som skal benyttes til lokale forhandlinger. 

Beregningsformel for tarifftillegget:

* 2,2 % er årsvirkningen av oppgjøret. Datovirkningen av tarifftillegget, såkalte disponible midler til lokal pott per 1. mai, beregnes slik: 2,2 % x 12/8=3,3 %. Virkningen av lønnstillegg i årets oppgjør gjøres gjeldende for 8 av årets 12 måneder (mai-desember).  

Lokale forhandlinger 

Potten på 3,3 prosent skal i sin helhet fordeles gjennom lokale, kollektive forhandlinger i de enkelte virksomhetene. Virkningstidspunktet for lønnsendringer i lokale forhandlinger er satt til 1. mai, og forhandlingene skal avsluttes innen 31. oktober 2025.

Her finner du protokollen fra de sentrale forhandlingene med staten.