Blandet mottakelse av statsbudsjettet

Publisert 05.12.2025

Juristforbundets president Sverre Bromander er ikke veldig imponert over statsbudsjettet.

Det er enighet om statsbudsjettet for 2026. Juristforbundet er fornøyd med økt støtte til de frivillige rettshjelpstiltakene og at studiestøtten knyttes til grunnbeløpet i folketrygden (G), men mener satsingen på domstolene, påtalemyndigheten og statsforvalterne fortsatt er for svak. 

Juristforbundet er svært positiv til at studiestøtten nå skal reguleres gjennom grunnbeløpet i folketrygden. Det gir studentene bedre forutsigbarhet, og har vært et sentralt krav fra både Juristforbundet og Akademikerne over lang tid. 
 
– At studiestøtten knyttes til G, gir studentene større forutsigbarhet i en presset økonomisk hverdag. Det er en seier for oss og det er et viktig skritt i riktig retning, sier president i Juristforbundet Sverre Bromander. 
 
Samtidig understreker han at nivået fortsatt er for lavt:  
– Ambisjonen må være at det faktisk går an å være fulltidsstudent uten å måtte jobbe så mye ved siden av at det går utover studiene. 
 

Støtte til rettshjelpstiltakene, men ingen førstelinjetjeneste 

I budsjettforliket styrkes de frivillige rettshjelpstiltakene. Rettshjelp har lenge vært et prioritert område for Juristforbundet, både i høringer og i dialog med politiske partier. 
 
– De frivillige rettshjelpstiltakene er helt avgjørende for mennesker som står i krevende livssituasjoner og ellers ikke ville fått hjelp. At rettshjelpstiltakenenå får et løft, er svært positivt, sier Bromander. 
 
Samtidig er Juristforbundet kritisk til at det ikke settes av midler til å etablere en nasjonal førstelinjetjeneste for rettshjelp, slik blant annet MDG har foreslått. 
 
– En førstelinjetjeneste ville gitt folk et reelt lavterskeltilbud tidlig i saksløpet. Når dette ikke prioriteres, blir rettshjelpssystemet fortsatt fragmentert og vanskelig tilgjengelig for mange, sier han. 

Bekymret for satsingen på rettsstaten 

Når det gjelder domstolene, påtalemyndigheten og statsforvalterne, er Juristforbundet langt mer kritiske. 
 
– Domstolene, påtalemyndigheten og statsforvalterne er helt avgjørende for rettssikkerheten. At disse er godt rustet er også helt avgjørende for vår rettsstatlige beredskap. Når disse ikke prioriteres høyere, er det grunn til å være bekymret, sier Bromander. 
 
Han peker på økende saksmengder, lange saksbehandlingstider og pressede fagmiljøer som allerede i dag sliter med å levere innenfor lovpålagte frister. 

Omstillingskommisjon med tydelig rettslig og naturfaglig dimensjon 

Som del av budsjettavtalen skal det også opprettes en omstillingskommisjon som skal utrede hvordan norsk økonomi kan utvikles videre når olje- og gassinntektene faller. Et hovedtema er hvordan arbeidskraft og naturressurser kan brukes mer effektivt og bærekraftig. 
 
Mandatet slår fast at partene i arbeidslivet og relevant fagkompetanse skal være representert. 
 
– Spørsmålene kommisjonen skal utrede, er i stor grad rettslige. Klima- og naturregelverk, plan- og bygningsrett, energi- og ressursforvaltning, EØS-regler samt digitalisering og bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor er områder der jurister spiller en nøkkelrolle, sier Bromander. 
 
Han peker også på at Juristforbundet de siste årene har jobbet aktivt med rettssikkerhet i strandsonen og gitt innspill til forslaget om å innføre et forbud mot nedbygging av myr i plan- og bygningsloven. Erfaringene fra strandsoneforvaltningen viser at formelle forbud ikke er nok dersom de undergraves av omfattende dispensasjonspraksis. 
 
– Skal omstillingen bli både lovlig og bærekraftig, må regelverk for natur og arealbruk utformes og praktiseres slik at intensjonene faktisk får gjennomslag i kommuner og forvaltning, sier Bromander.