Mer penger til rettshjelp i alternative statsbudsjett
Flere partier vil bevilge mer penger til rettshjelpstiltakene og til en førstelinjetjeneste der folk kan få rask og grunnleggende juridisk hjelp. Dette er to saker Juristforbundet har vært opptatt av og jobbet med i mange år.
I sine alternative budsjetter for 2026 foreslår MDG og Venstre rundt to hundre millioner kroner til å bygge opp en nasjonal førstelinjetjeneste, mens SV og Rødt legger inn mer penger til rettshjelpstiltak og fri rettshjelp. Dette er områder der Juristforbundet lenge har etterlyst mer penger.
På høy tid
– I sitt alternative budsjett for 2026 foreslår MDG og Venstre å sette av rundt 200 millioner kroner til en nasjonal førstelinjetjeneste. Det er på høy tid, sier Sverre Bromander, president i Juristforbundet.
– Diskusjonen om en førstelinjetjeneste har pågått siden 1970-tallet, og mange frivillige rettshjelptiltak gjør en uvurderlig innsats. Men tilbudet er ujevnt og sårbart. En nasjonal ordning vil kunne gi kvalitet, kontinuitet og lik tilgang, forutsatt at det faktisk er jurister som står for rettshjelpen, sier han.
Juristforbundet har støttet etableringen av en slik tjeneste helt siden Rettshjelpsutvalget foreslo dette i 2020. Tilgangen til tidlig og tilgjengelig juridisk hjelp har vært et prioritert område for forbundet gjennom flere år.
Mer penger til rettshjelpstiltakene
Flere partier foreslår betydelige økninger i bevilgningene til rettshjelpstiltak som Jussbuss, JURK, Gatejuristen, Rettssenteret og NOAS. Dette er også en sak Juristforbundet har stått i front for i mange år og som vi gjentatte ganger har løftet inn i statsbudsprosessen.
Forslag fra partiene:
- Venstre: øker bevilgningene med 20 millioner kroner
- SV: øker bevilgningene med 45 millioner kroner
- pluss 7 millioner kroner til rettshjelp på utlendingsfeltet
- og 100 millioner kroner for å heve inntektsgrensen for fri rettshjelp
- Rødt: øker bevilgningene med 35 millioner kroner
En positiv utvikling
Forslagene fra MDG, Venstre, SV og Rødt viser at flere partier nå løfter frem tiltak som kan gjøre juridisk hjelp mer tilgjengelig. Det styrker et felt som lenge har vært underfinansiert, og som har stor betydning for rettssikkerheten i hele befolkningen. Dette er en utvikling Juristforbundet er glade for og som vi håper vil bli fulgt opp i det videre arbeidet.