Trygg digital oppvekst krever mer enn enkeltgrep
Foto: istock/Orbon Alija
Juristforbundet har nylig sendt inn høringsinnspill til stortingsmeldingen Trygg oppvekst i et digitalt samfunn. Barns digitale trygghet krever tydelig ansvar hos plattformene og et rettsapparat med nok kapasitet til å håndheve regelverket. Juristforbundets innspill bygger blant annet på erfaringer fra egne medlemmer i ulike tilsyn, påtalemyndighet og domstoler.
Stortingsmeldingen tar opp alvorlige utfordringer i barns digitale hverdag, som skadelig innhold, algoritmisk påvirkning og risiko for overgrep. Målet om bedre beskyttelse av barn er viktig, men en lovfestet aldersgrense i sosiale medier er ikke nok i seg selv. Uten klare plikter for plattformene kan en aldersgrense gi en falsk følelse av trygghet. Reguleringen må også omfatte hvordan plattformene er utformet, hvordan algoritmene fungerer, og hvordan kommersielt press rettes mot barn.
Tilsynene må ha nok kapasitet
For at barns rettigheter skal ivaretas i praksis, må tilsynsmyndighetene ha tilstrekkelige ressurser og kompetanse. Medlemmer i Datatilsynet, Medietilsynet og Forbrukertilsynet beskriver en arbeidshverdag med høyt arbeidspress og begrenset kapasitet til å følge opp store og komplekse digitale plattformer. Nye krav til plattformene må derfor følges av flere juriststillinger og styrket teknologiforståelse i tilsynene.
Barnas saker må prioriteres i rettssystemet
En trygg digital oppvekst handler også om hva som skjer når noe går galt. Juristforbundets medlemmer i påtalemyndigheten og domstolene møter stadig flere saker som gjelder digitale overgrep, vold og alvorlig nettrelatert mobbing av barn. Slike saker krever tid, spesialisert kompetanse og rask oppfølging. Økt regulering må følges av styrking av påtalemyndighet og domstoler.
Juristforbundet ser frem til å delta i den videre behandlingen av meldingen og i den muntlige høringen i familie- og kulturkomiteen 8. januar.