Her er seksjonenes satsningsområder

På konferansen for om lag 170 tillitsvalgte fra alle Juristforbundets seksjoner denne uken fikk de fem seksjonslederne 10 minutter hver til å fortelle hva de var mest opptatt av å satse på fremover. Deretter fikk medlemmene stille spørsmål til de fem i hvert sitt hjørne av salen.

Synliggjøring, tillitsvalgte og digitalisering

Rannveig Sørskaar, leder av Juristforbudet – Stat, fastslo at hovedmålet for seksjonsstyret er å sikre medlemmene best mulige arbeidsbetingelser og lønnsvilkår, samt arbeide for at jurister skal foreta de juridiske vurderingene. Et virkemiddel er å synliggjøre juristene og deres kompetanse. Dette gjøres bl.a. ved å arbeide for juridiske stillingskoder i det statlige tariffområdet. På kort sikt er det viktig å få aksept for «jurist» som arbeidstittel.

Sørskaar pekte videre på seksjonens satsning på de tillitsvalgte. Hun oppfordret alle tillitsvalgte til å få med seg Juristforbundets kurs, som hun snakket varmt om. Etter dette fortalte hun om topptillitsvalgtprogrammet, med samlinger for erfaringsutveksling, nettverksbygging og mye hygge. Et tredje satsningsområde er å følge med på digitaliseringen ved å bidra til at medlemmene er relevante aktører, dessuten søke mer forskning på området.

Organisasjonsbygging og likhet for loven

Juristforbundet – Privat har satset mye på å få etablert bedriftsgrupper av medlemmer, noe som også åpner for flere tillitsvalgte som kan signalisere medlemmene interesser og behov opp til seksjonsstyret. I dag har seksjonen 10-15 slike grupper, fortalte leder Anders Schrøder Amundsen.

Amundsen vektla også de mange arrangementene som seksjonens ulike grupperinger står for, 37 i siste toårsperiode, flere av dem åpne for alle medlemmer. Seksjonens politiske plattform har fokus på likhet for loven og rettshjelp tilgjengelig for alle.

Medlemskontakt og juridisk kompetanse i kommunene

Aktivitet i hele landet var gjennomgangstemaet fra lederen i Juristforbundet – Kommune, Kay André Brudvik Haugen. Han var stolt at å ha et seksjonsstyre med representanter for alle landsdeler, og han fortalte om satsningen på etableringen av stadig flere medlemsgrupper og økende medlemskontakt ved at sentrale tillitsvalgte reiser på medlemsmøter over hele landet.

Haugen tok også for seg Kommuneprosjektet, hovedsatsningen til seksjonen, som arbeider for at alle norske kommuner skal disponere juridisk kompetanse. Nesten halvparten av landets 356 kommuner mangler i dag jurister i administrasjonen. Bare ca. 4 % av kommunene har jurist innenfor skole og oppvekst, mens tallet for barnevern er ca. 6 %. Seksjonslederen lovte dessuten lansering av en nytt og spennende delprosjekt om ikke så lenge…

Domstolenes uavhengighet inn i Grunnloven

Utviklingen av rettsstaten i flere europeiske lang er foruroligende. Autoritære regimer omgjør på kort tid lover som sikret uavhengighet og integritet for domstolene, påpeke Dommerforeningens leder, Kirsten Bleskestad. Selv om Dommerforeningen opplever våre domstoler som noen av de mest uavhengige, ønsker de å sikre dette gjennom et grunnlovsvern, noe de har foreslått for Stortinget.

Bleskestad tok også opp en annen kampsak for dommerne – bedre godgjøring for beredskap for fengsling på lørdager og helligdager. Satsene er nylig justert, men er fortsatt altfor lave, med tanke på at dommerne må gi slipp på både helger og ferier.

Rekruttering – finansiering – digitalisering

Dette er de tre hovedsatsningsområdene til Juristforbundet – Student, forkynte leder Johannes Ørn Thorsteinsson. Både seksjonen og Juristforbundet som helhet må bli mer attraktive for å rekruttere og beholde medlemmer. Han viste til det nye storprosjektet som skal sikre 5000 studentmedlemmer i 2028. Et viktig element blir å vise at forbundet kan synliggjøre medlemmer og heve deres status, mente Thorsteinsson.

Studentseksjonen vil også ha en styrking av juristutdanningen gjennom bedre finansiering av studiet, lang større midler til juridisk forskning og, ikke minst, en større satsning på digitalisering ved fakultetene. Dette må til for at de nyutdannede juristene skal være forberedt på den kraftige digitale utviklingen som kommer på arbeidsplassene.