Dommerne har for stor arbeidsbelastning

Dommerforeningen har lenge fått tilbakemeldinger fra medlemmene om økt arbeidsbelastning, og at de må utføre stadig flere oppgaver enn før. Derfor gjennomførte vi i høst en undersøkelse for å kartlegge medlemmenes arbeids- og reisebelastning. Over 300 dommere svarte, og bildet de tegner er klart; dommere jobber mye.

1 av 3 arbeider 50 timer eller mer i uken. Svært få har en normalarbeidsdag på 37,5 timer.  Det er vanlig å bruke både helger og ferier til å komme á jour. Nødvendig reising mellom rettsstedene oppleves også belastende av mange.

Påtar seg for mange saker  

Dommerne har en hverdag som stiller økende krav. Samtidig som arbeidsbelastningen er stor med sterkt press for å få enkeltsaker raskt unna, gjør dommerne sitt ytterste for å fylle sin oppgave på en forsvarlig måte. Høy kvalitet på arbeidet er viktig samtidig som antallet store og kompliserte saker øker. Rettskildebildet er stadig mer omfattende og også i økende grad internasjonalt basert.

I et slikt bilde er den gjeldende ansettelsesstoppen i domstolene krevende. Den fører til ytterligere økning i arbeidsbelastningen og etter hvert også lengre saksbehandlingstid. Mange opplever press for å ta på seg flere saker enn man i realiteten har kapasitet til. Det kan føre til hastverksarbeid. Som en av respondentene omtaler det: «Det er gjennomgående for liten tid til å gjøre en grundig jobb».

Heldigvis er dommere samvittighetsfulle arbeidstagere. Et vanligere problem er nok derfor at mange heller jobber mer enn det de skal, for å kunne levere fra seg den kvaliteten de er vant til – og som forventes. Dette reflekteres i svarene fra undersøkelsen.

Ansettelsesstopp og sviktende rekruttering

Dommerforeningen mener mange av funnene gir grunn til stor bekymring. Kunnskapen undersøkelsen gir understreker behovet for et økonomisk løft for domstolene. Vi er underfinansiert og trenger et helt annet budsjett enn det som nå ligger som et forslag i Stortinget. Domstolene må få tilstrekkelig finansiering for å kunne fylle rollen vi er satt til.

En stor andel av midlene som er foreslått til domstolene blir spist opp av prisveksten og andre utgiftsposter, ifølge Domstoladministrasjonen. Ansettelsesstoppen som ble iverksatt i fjor er derfor varslet videreført.

Hvis denne utviklingen fortsetter, frykter jeg det vil gå ut over dommernes trivsel og helse, men også fremtidig rekruttering - om vi ikke alt ser slike tendenser. Flere domstoler har merket nedgang i antall søkere, og når man ser resultatene fra undersøkelsen vår, er det kanskje ikke så underlig. Arbeidet som dommer er svært givende. Vi har en privilegert stilling. Men når arbeidsbelastningen har økt, overtiden stiger og lønnen ikke kompenserer for det, må vi forvente at potensielle søkere tenker seg om to ganger.

En regjering som vil satse på rettsstaten og rettssamfunnet, må satse på domstolene. Det må innebære en arbeidshverdag som er overkommelig for de som jobber der. Derfor forventer jeg at bevilgende myndigheter tar inn over seg alvoret og øker budsjettrammen for neste år.

Les undersøkelsen