Vi har ikke råd til en rettsstat på sparebluss

Det har vært en svært mørk høst i rettsstaten Norge. Det har minnet oss på at rettsstaten ikke er ufeilbarlig. Alle ledd i rettskjeden består av mennesker, og mennesker gjør feil. Men dette er systemiske feil. Vi gjør ikke rettsstaten tryggere og bedre ved å kaste oss over dem som bidrar. Vi trenger et system som reduserer skaden til et minimum når mennesker gjør feil.

Nå må vi erkjenne, lære og reparere. Både i politiet, påtalemyndigheten, domstolene, gjenopptakelseskommisjonen, mediene og blant oss andre i folkedomstolen. Samtidig skal vi ta med oss de lysglimtene vi ser i høstmørket. For denne høsten er også justisfeil både oppdaget, erkjent og korrigert. Men det er litt for store ord å si at de kan rettes opp, ikke minst med tanke på dem som har blitt utsatt for justisfeilene.

Mot til å varsle om feil

Rettssystemet skal la tvilen komme tiltalte til gode. I høst har vi dessverre sett at grunnleggende rettsprinsipper ikke har veid tungt nok. Enten det gjelder avhørsteknikk, lovforståelse, unnlatelse eller selektiv bevisføring, er det for få som har stilt det viktige spørsmålet: «Er dette rett?»

For å unngå justisfeil, må vi sørge for tilstrekkelig kontroll. Vi må være lydhøre overfor dem som har mot til å varsle om feil. Og vi må tilrettelegge for at det skal kunne varsles. Det skal være lett å si ifra, ikke vanskelig.

For hvem bryr seg vel om dømte kriminelle blir nakenundersøkt i fengsel eller sitter for mye i isolasjon? Dessverre ikke så mange, men heldigvis noen: Eksempelvis advokat Maria Hessen Jacobsen som bragte dette frem i lyset.

Og hvem bryr seg om at de som ikke kan betale bøtene sine, blir sendt i fengsel? Heldigvis satte Gatejuristen både sakene og problemstillingen på dagsorden.

Advokat Arvid Sjødin ga på sin side aldri opp i Baneheia- og Birgitte-sakene. Vi trenger og må verne om folk som tør å sette spørsmålstegn ved etablerte sannheter. Hvor ville samfunnet vært uten dem?

Rettssikkerhet er ikke gratis

Rettsstaten koster. Rettsikkerhet koster. Rettssamfunnet koster. Da er det paradoksalt at regjeringen legger opp til kutt i domstolenes budsjetter for det kommende året. Dette har allerede ført til midlertidig ansettelsesstopp i domstolene. Dommere som bytter jobb eller pensjoneres, blir altså ikke erstattet. Hva vil dette betyr for arbeids- og tidspress, for kontroll og kvalitet, for rettsstaten?

Hverken sittende eller tidligere regjeringer har bevilget nok penger til lydopptak fra straffesaker. Det til tross for at Stortinget for lengst har vedtatt at slikt utstyr skal tas i bruk.

Rettshjelp og fri rettshjelp er sulteforet gjennom mange år og overlates til frivillige rettshjelptiltak og advokater som jobber på fritiden sin. All ære til studenter og andre som bidrar frivillig til rettsstaten, men det er myndighetenes ansvar å sørge for at loven er lik for alle. Det er den neppe i dag. I Juristforbundets ferske undersøkelse mener under halvparten av befolkningen at loven faktisk er lik for alle her i landet. (Respons Analyse 2022).

Må ikke skje igjen

Juristforbundet er fortvilet over de grove justisfeilene som er avdekket de siste årene, og vi har vondt av de uskyldig dømte og deres pårørende. For dem har rettsstaten sviktet totalt. Vi føler også med familiene til ofrene som lever med enorme tap og usikkerhet. Vi kan ikke rette opp feilene i disse konkrete sakene, men vi kan styrke rettsstaten og rettssamfunnet ytterligere for å unngå at slike feil gjøres igjen.

Alle jurister og andre aktører må bidra til bedre kontroll og selvkritikk. Samtidig må vi hindre at en rettsstat på sparebluss, hvor tidsnød eller manglende bemanning og verktøy, manglende kontroll og manglende rettshjelp, svekker kvaliteten. Det krever ressurser til alle ledd i kjeden. Det må bli slutt på at de som har rett, ikke får rett. Det skylder vi rettsstaten.