Verdien av kommunejuristenes kompetanse må heves

Kommuneprosjektet har foregått i over to år, og prosjektgruppen har etter hvert god oversikt over statusen for juridisk kompetanse i kommunene. Samtidig sendes budskapet om verdien av bred juridisk kompetanse i kommunene ut gjennom bl.a. foredrag, møter med beslutningstakere og nærmere 40 medieoppslag hittil.

Stor aktivitet i Kommuneprosjektet

Så langt har Kommuneprosjektet hatt nærmere 40 medieoppslag i regionale og lokale medier, dessuten NRK, både intervjuer og innlegg. Seksjonsleder Benedicte Gram-Knutsen har holdt flere foredrag og er invitert til bl.a. Barnevernkonferansen nå i vår. Det har også vært holdt møter med sentrale og lokale beslutningstakere.

Prosjektet har gjennomført en målrettet kampanje mot politikere i sosiale medier med støtte fra kommunikasjonsbyrået Try, og det planlegges omfattende politisk påvirkning inneværende år med støtte fra Agenda Rådgivning. Prosjektet samarbeider også med juristene hos Statsforvalterne, bl.a. om et høringssvar om opplæringsloven. Dessuten legges det opp til en videokampanje i sosiale medier rettet mot opinionen.

Innbyggerne har krav på kompetent lovtolkning

Det er avgjørende for innbyggernes rettsikkerhet at kommunene følger lover og regler, og fatter juridisk korrekte vedtak. Feil i saksbehandlingen og feil lovforståelse kan få store konsekvenser for enkeltpersoner. En kvalifisert juridisk vurdering av hver sak er dessverre ikke på plass over alt. Dette betyr at kvaliteten på saksbehandlingen varierer mye fra kommune til kommune.

Det er også vesentlig at innbyggernes lovbestemte rett til veiledning, klage og overprøving sikres, uavhengig av geografisk tilhørighet, økonomi og egne ressurser. Tilgang til juridisk kompetanse i kommunene er en forutsetning for å oppfylle disse kravene. Innbyggerne skal kunne ha tillit til at de får de tjenester de etter loven har krav på.

Derfor er det nødvendig av både ledelsen i kommunene og bevilgende myndigheter forstår verdien av juridisk kompetanse. Ville du godtatt at en elektriker gjorde et kirurgisk inngrep på deg? Neppe. Likevel godtar mange av oss, uten å vite det, at ansatte uten tilstrekkelig juridisk utdanning jobber med juridiske problemstillinger og fatter vedtak i mange kommuner.

Behovet for jurister øker, men…

Bare 55 prosent av norske kommuner har ansatt jurist, viser Kommuneundersøkelsen som Rambøll utførte for Juristforbundet – Kommune i 2020. Andelen kommuner med jurister øker i takt med både innbyggertall og ansatte i kommunen. 2 av 3 kommuner uten ansatt jurist mener behovet for juridisk kompetanse har økt, men bare 3 prosent av disse planlegger å ansette jurist.

Det er grunn til å tro at bruk av ansatte jurister i kommunene synliggjør ubevisste behov for deres kompetanse i saksbehandling og beslutningsprosesser.

Bare de største kommunene dekker mange fagfelt med juridisk kompetanse. I mindre kommuner jobber juristen(e) oftest med «plan og bygg», og som lederstøtte. Få jobber med «sosial», «oppvekst og utdanning» og «personvern». Faktisk har bare 4 prosent av landets kommuner jurister ansatt for å jobbe med «oppvekst og utdanning».

Juristene sparer kommunene for kostnader

Jurister ansatt i kommunen kan redusere omfanget av ressurskrevende tvister med innbyggere og andre private aktører. Kommunen sparer også ressurser ved å unngå unødvendige omgjøringer av vedtak i overordnet forvaltningsorgan eller domstolene.

Dessuten styrker riktig juridisk saksbehandling innbyggernes tillit til kommunen. Hele 70 prosent av befolkningen har stor tillit til jurister i kommunene, viser en undersøkelse fra Respons Analyse for Juristforbundet 2020.