Læreres rettsvern i praksis

I fjor fikk Astrid Marie Grov tildelt Juristforbundets mastergradsstipend, som deles ut to ganger i året. Resultatet ble masteroppgaven Omfanget av lærarar sitt rettslege vern mot vald, trugslar og tra-kassering.

Stipendet gjorde at Grov kunne ta seg fri fra fulltidsjobben for å skrive masteroppgaven.

– Jeg hadde ikke klart å levere masteroppgaven min i fjor høst om jeg ikke hadde fått det stipendet fra Juristforbundet, forteller Grov.

Den nyutdannede jusstudenten, som også har bakgrunn som journalist og kommunikasjonsrådgi-ver, sier at valget av et samfunnsaktuelt tema ikke var helt tilfeldig.

– Som tidligere journalist var det naturlig for meg å velge et tema som både er dagsaktuelt og som mange kan relatere seg til, forteller Grov.

Hun mener problemstillingen rundt oppgavens tema bare blir mer og mer aktuell. Dette støttes av tall fra blant annet Utdanningsforbundet, som viser en dobling av antall voldshendelser fra elever mot lærere mellom 2005 og 2018.

Ikke i læreres favør

Det er i hovedsak arbeidsmiljøloven og opplæringsloven som skal verne om arbeids -og skolemil-jøet til de to ulike gruppene i skolen – altså lærere og elever. Grov har gjennom oppgaven sett at disse to lovene ofte kolliderer i praksis.

– Loven kan være godt formulert, men det er hvordan loven blir tolket, spesielt i samspill med andre lover, som blir problemet, sier Grov.

Arbeidsmiljøloven er den loven som i størst grad verner om lærere. Samtidig har lærere også et særegent vern som yrkesgruppe gjennom straffeloven. Opplæringsloven, som verner om elevene, gjelder bare innen skolen, mens arbeidsmiljøloven gjelder for alle yrkesgrupper.

Skolesektoren er et eksempel på at det lovfestede vernet mot vold, trusler og trakassering kan støte på utfordringer i møte med det virkelige livet.

– Skoleledere har veldig få retningslinjer å støtte seg til når de skal vurdere hvordan de ulike lovene skal brukes opp mot hverandre i skolen. Det blir i stor grad opp til den enkelte skoleleder hvordan loven blir tolket, og dette gir veldig ulike utslag, forteller Grov.

– Jeg har funnet flere eksempler på tilfeller hvor jeg mener skolelederen ikke har mestret balansen mellom arbeidsmiljø -og opplæringsloven, og hvor dette har gått ut over lærerens krav på vern etter arbeidsmiljøloven, legger hun til.

Når voldsutøver er barn

Et eksempel som virkelig satte søkelys på vold mot lærere var voldsepisoden mot læreren Clemens Saers, også kalt Saers-saken. Han ble utsatt for grov vold fra en elev i 2014 og opplevde i etterkant lite støtte fra skoleledelsen. Han gikk til sak mot Oslo kommune, men tapet i to rettsinstanser. I fjor vikk han også saken avvist av Høyesterett. Han kjemper fortsatt for en eller annen form for opprei-sing fra kommunen.

I etterkant av Saers-saken har det gjennom flere rapporter kommet fram at det halter i skolesekto-ren. Informasjon om regelverket er dårlig kjent i skolene, viser rapport fra Arbeidstilsynet.

– Rapporter viset at lærere i en del tilfeller ikke får støtte fra arbeidsgiveren sin i å anmelde hendel-ser. Det synes jeg er skremmende. Alle skal jo være beskyttet av straffeloven, så dette er jo et problem for oss som samfunn, mener Grov.

Hun har gjennom oppgaven sett at dette blir ekstra tydelig når voldsutøveren er et barn. Ifølge tall fra OsloMet, er den generelle økningen i voldsbruken størst blant barn og 15–17-åringer, som er under den kriminelle lavalderen.

– Jeg mener det er mye enklere både å lage lovverk og praktisere det når det er tilregnelige voksne som utøver vold, trusler eller trakassering. Dette preges skolesektoren av, sier Grov og fortsetter:

– Om en lærer blir slått av en av elevene sine, så er det jo ikke vold i nær relasjon i juridisk forstand, men det er jo en tett relasjon likevel. Her er det derfor ekstra viktig med noen klare føringer fra lovgivers side, oppfordrer Grov.

Undersøkelser fra skolesektoren viser at lærere blir veldig sterkt preget av voldshandlinger fra el-vene sine nettopp på grunn av denne tette relasjonen.

Elever som trakasserer

Vernet mot vold, trusler og trakassering i arbeidsmiljøloven er i utgangspunktet likt for alle arbeids-takere, uavhengig av stilling og yrke. Det er imidlertid lite i selve lovverket som gir retningslinjer for lærere spesielt. Grov har sett at særlig lovens vern mot trakassering er vanskelig å håndheve i prak-sis i lærer-elev-situasjoner.

– En kvinnelig lærer vil for eksempel ha et vern mot å bli kalt «hore» både etter arbeidsmiljøloven, likestillings- og diskrimineringsloven og etter straffeloven. Men hvor mye er dette vernet verdt for en lærer i praksis? Det er jeg svært usikker på etter å ha skrevet denne oppgaven, sier Grov og fortsetter:

– Det er lett å tenke at det er lærerens skyld om de blir snakket stygt til, for det er jo deres jobb å håndtere elevene. Derfor blir det vanskelig å vite hvor langt dette vernet strekker seg. Har lærere egentlig noe vern mot å bli trakassert av elever? spør Grov.

Kaster ballen over til lovgiver

Masteroppgaven til Grov viser at skolen har noen særegne utfordringer som kan påvirke hvordan vernet mot vold, trusler og trakassering i arbeidsmiljøloven blir praktisert og forstått.
Hun mener at tydeligere retningslinjer fra lovgivers side, vil kunne bidra til å styrke det totale ver-net til lærere.

– Gi føringer. Det viktigste er at det kommer retningslinjer for hvordan lovene skal brukes opp mot hverandre. Skoleledere har for lite å støtte seg på. Det er et hull i lovverket, sier Grov og legger til:

– Dette er en ball jeg spiller over til lovgiver, avslutter hun.

Les om hvordan du kan søke på Juristforbundets mastergradsstipend