Dette betyr statsbudsjettet for deg som jusstudent og jurist

Politijuristene får eget budsjett

Det har lenge vært en kampsak for Politijuristene at påtalemyndigheten i politiet må skilles ut som eget budsjettkapittel i statsbudsjettet. På den måten sikrer man at pengene går til styrking av påtalemyndigheten spesifikt, og ikke havner i den store sekkebetegnelsen «politiet» der de kan brukes til å dekke andre utgifter. I år har Politijuristene blitt hørt, noe Juristforbundets president er glad for på vegne av alle politijuristene i landet.

Kutt i domstolene

Domstolene er en av de store taperne i justissektoren denne budsjetthøsten. Foreløpige beregninger fra Domstoladministrasjonen tilsier en underdekning i budsjettet for 2023 i størrelsesorden 120 millioner sammenlignet med inneværende år.

Budsjettreduksjonen består delvis av direkte kutt og delvis av manglende kompensasjon for forventede kostandesøkninger knyttet til husleie og strømpriser. Dersom domstolene skal kunne avsi dommer med høy kvalitet innen rimelig tid, er det helt sentralt at grunnfinansieringen ikke reduseres slik Regjeringen legger opp til i dette forslaget til statsbudsjett. Da svekkes rettssikkerheten, mener Dommerforeningens leder.

Rettshjelpssatsen underreguleres

Regjeringen foreslår å øke rettshjelpssatsen til 1140 kroner. Det er lavere enn lønns- og prisveksten det siste året – som er på 2.8 prosent. Konsumprisindeksen steg med nesten fire ganger så mye som foreslått økning av offentlig salærsats. I tillegg økes ikke grensene for tilgang til fri rettshjelp. Samlet sett innebærer budsjettforslaget en svekkelse av rettssikkerheten, kommenterer lederen for Juristforbundet – Privat.

Tolkesatsen kuttes

Mange ar avhengig av tolk under rettsbehandlingen. Kompensasjonen til tolkene kuttes også betydelig i årets budsjett. I dag får tolkene 80 prosent av rettshjelpssatsen, noe som utgjør om lag 895 kroner timen. Dette kuttes til 760 kroner timen i regjeringens budsjettforslag.

Rettsgebyret økes

Rettsgebyret økes til 1 243 kroner i regjeringens forslag til statsbudsjett. Økningen er på 20 kroner, og i takt med forventet inflasjon. Rettsgebyr er et gebyr som må betales av den som går til sak, eller den som anker en rettsavgjørelse. Den som taper saken kan pålegges å betale rettsgebyret som en del avgjørelsen om sakskostnadene.

Studentene får mer, men ikke nok

I forslaget til statsbudsjett er det tydelig at regjeringen ikke innfrir sine valgløfter om å øke kjøpekraften til studenter. Forslaget gir studenter 328 kr mer i måneden. Det beløpet blir mer enn spist opp av prisveksten. Studentene går i underskudd hver måned, dersom de ikke har jobb eller får hjelp hjemmefra.

Regjeringen risikerer å gjøre utdanning til et gode for de få og privilegert, mener Juristforbundet - Student. Foreningen mener at studiestøtten må heves og knyttes til grunnbeløpet i Folketrygden. På sikt må studiestøtten opp til minst 1,5 ganger grunnbeløpet.

Studiestøtte

Regjeringen vil redusere stipendet til norske studenter i utlandet og innføre skolepenger for studenter som kommer til Norge. Det kan medføre at kun de mest ressurssterke studentene vil ha mulighet til å studere i utlandet. Dette vil kunne svekke kompetansemiljøer og fagområder som skal løse dagen og fremtidens utfordringer.

Økt arbeidsgiveravgift 

Regjeringen foreslår å øke arbeidsgiveravgiften for inntekter over 750.000 kr. Å øke arbeidsgivers kostnad kan heve terskelen for å ansette nye arbeidstakere og samtidig senke terskelen for å kvitte seg med eldre arbeidstakere som tjener «for mye». Forslaget kan med andre ord virke aldersdiskriminerende både ved ansettelse og ved nedbemanning. Eldre arbeidstakere med lang erfaring og høy kompetanse vil ofte ha en lønn som gjenspeiler det å ha vært i arbeidslivet i lang tid. 

Økt arbeidsgiveravgift kan også gjøre det dyrere å ansette og beholde høyt utdannet arbeidskraft.
Vi risikerer at oppgaver og kompetansemiljø flyttes ut av Norge, eller at viktige norske kompetansemiljø mister folk.

Økt fagforeningsfradrag som lovet 

Juristforbundet er glad for at regjeringen støtter opp om den norske modellen gjennom å øke fagforeningsfradraget og slik fullfører planen om dobling av fradraget. Fagforeningsfradraget er totalt på 7.700 kr hvis forslaget til statsbudsjett blir vedtatt slik det ligger nå.

Arbeidsliv

Regjeringen er innstilt på å gå i forhandlinger med partene om ny AFP-ordning, basert på forslaget fra LO og NHO. Det er foreslått ferietillegg på dagpenger for 2023. Forslaget har en sats på 9,5 prosent og vil utgjøre ca. en milliard.

Forskning og kompetanse

Det er viktig å også ha et langsiktig perspektiv i krisetider og investere i det vi vet gir fremtidig avkastning. Forskning og utdanning bidrar til å sikre vår velferd og fremtidig verdiskaping, grunnlaget for fremtidig innovasjon og fremtidige tjenester. Regjeringen ønsker å kutte nærmere 500 millioner kroner i forskning i tillegg til at det ikke legges opp til tildeling av midler til den frie forskningen, FRIPRO-midler, fra Forskningsrådet neste år. Dette kan ramme unge forskere på vei inn i forskningen og i verste fall gjøre at vi mister mange talenter.

Bredbånd 

Mange jurister har jobber som kan gjøres like greit fra hjemmekontor eller andre steder enn på arbeidsplassen. Økt bruk av fleksible arbeidsformer forsterker behovet for videre utbygging av høyhastighetsbredbånd. Det foreslås å øke bevilgningen til bredbåndsdekning til 412,7 millioner kroner. Regjeringens ambisjon er 100 mbit/s til alle innen utgangen av 2025.

Nyttige lenker til mer informasjon om statsbudsjettet:
Statsbudsjettet fra A til Å
Sentrale budsjettdokumenter
Justis- og beredskapsdepartementets budsjettforslag