Mener oppnevninger skaper manglende tillit
Lise Reiersen, leder for Forum for næringsdrivende i Juristforbundet (Foto: Juristen)
Næringsdrivende advokater i Juristforbundet har lenge vært kritiske til måten oppnevningen av faste forsvarere og bistandsadvokater skjer på. Manglende innsyn og klagerett skaper tvil om at det er de beste advokatene med tid til å utføre sitt personlige verv som oppnevnes. Nå tas saken opp i Stortinget.
Å ha dyktige forsvarere og bistandsadvokater som til enhver tid er tilgjengelige for domstolene oppfattes som viktig. Domstolsadministrasjonen oppnevner derfor faste forsvarere og bistandsadvokater på åremål. Betydelige offentlige midler tildeles på denne måten enkeltadvokater gjennom årelange oppnevninger. De faste advokatene sikres økonomisk trygghet og varige inntekter i minst 6 år. Gjenoppnevnelse utover en periodekan bare skje når «særlige grunner» tilsier det. I Trondheim krets er det nå imidlertid oppnevnt bistandsadvokater for en tredje periode, dvs. hele 18 år.
Leder for Forum for næringsdrivende i Juristforbundet, Lise Reiersen og leder for Juristforbundet Privat, Anders Schrøder Amundsen har i lang tid vært kritiske til prosessen og har bedt Stortinget om å stille spørsmål til en ordning de mener skaper svekket tillit.
– Ordningen er betenkelig både faktisk og juridisk. Faktisk fordi manglende innsyn og klagerett skaper tvil om at det er de beste advokatene med tid til å utføre sitt personlige verv som oppnevnes, påpeker Lise Reiersen.
Hun får følge av Anders Schrøder Amundsen: –Justisdepartementet har over flere år forholdt seg passivt til en antagelse om at forvaltningslovens og offentlighetsloven saksbehandlingsregler ikke gjelder for disse oppnevningene. Det mener vi er feil, utdyper lederen av Juristforbundet Privat.
-Kravene til åpenhet og innsyn må skjerpes
Begge er opptatt av at kravene til åpenhet, innsyn og kontroll bør klargjøres og skjerpes når et begrenset antall advokater tildeles økonomiske goder.
– Det vil skape tillit til prosessen og sikre at man får fagligheten, kvalifikasjonene og ikke minst den dedikerte personlige tidsbruken som oppnevningene forutsetter, uttaler de samstemt.
De peker også på at oppnevningspraksisen også er uklar sett opp mot anskaffelses- og statsstøtteregelverket når Domstolsadministrasjonen anskaffer juridiske tjenester avgrenset til et bestemt antall advokater.
– Justisdepartementet har i liten grad vært villige til å gå inn i dette. Vi har derfor sett oss nødt til å be Stortinget om hjelp. Så langt har blant annet Venstres medlem i justiskomiteen Ingvild Wetrhus Thorsvik sett våre bekymringer. Vi oppfatter at vi nå har politisk støtte i at det er helt nødvendig å presisere at oppnevningspraksisen av faste forsvarere og bistandsadvokater ikke skaper den nødvendige tillit. Det er behov for innsyn og åpenhet, eventuelt via lovendring, avslutter Reiersen og Schrøder Amundsen.