Partene er enige om å utsette forhandlinger om revisjon av hovedavtalen i staten

Publisert 05.10.2021

Sverre Bromander, leder av Juristforbundet seksjon stat. Foto: Thomas Haugersveen

Forhandlingsstart blir i løpet av desember 2021. - Dette er ikke første gang avtalen prolongeres og var som forventet, dessverre. Hovedavtalen er grunnsteinen i partsamarbeidet og vi skulle gjerne forhandlet for å få en så god avtale som mulig, sier Sverre Bromander leder av Juristforbundet seksjon stat.

Avtalen skal sørge for forutsigbare, effektive og gode, reelle prosesser for medbestemmelse på den enkelte arbeidsplass. Erfaringen til mange tillitsvalgte er at de blir involvert for sent i prosesser i virksomheten som har betydning for arbeidshverdagen til de ansatte. Da mister virksomhetene gode muligheter til å finne de beste løsningene og medbestemmelsen til de ansatte uthules.

Når forhandlingene utsettes igjen er det viktig at avtalen praktiseres og etterleves. Hadde alle etterlevet Hovedavtalens formål og intensjon, som beskrevet i Hovedavtalens § 1, ville trepartssamarbeidet stort sett gått veldig godt i statlig sektor. Dagens avtale har et åpenbart forbedringspotensial, på innhold og etterlevelse. Vi ser frem til å forhandle i desember, sier Sverre Bromander.

Hovedavtalen

Hovedavtalen i staten er en konsensusavtale mellom partene. Hovedavtalen regulere utøvelse av ledelse og samarbeid i den enkelte virksomhet.
Avtalen skal legge til rette for samarbeid og dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstakersiden,
og etablerer et formelt rammeverk for samarbeidet mellom partene.
Hovedavtalen ble første gang inngått i 1980 mellom staten og hovedsammenslutningene, og har siden ikke blitt endret i større grad.
Partene i hovedavtalen i staten er Akademikerne, LO Stat, YS Stat og Unio. Kommunal- og moderniseringsdepartementet representerer staten.
Avtalen praktiseres av de lokale representantene for partene i virksomheten gjennom lokale tilpasningsavtaler.

Se protokoll fra forhandlingsmøte

Hovedavtalen i staten