Innbyggernes rettssikkerhet er truet uten jurister i kommunene

Dette fastslår lederen av Juristforbundet – Kommune, Benedicte Gram-Knutsen. Hun forteller at det er ansatt om lag 1800 jurister i kommunal sektor, en dobling i løpet av siste tiår. Likevel mener Juristforbundet at dette tallet er altfor lavt.

Må få samme kvalitet i alle kommuner

Bare 55 prosent av de 254 kommunene som har svart på en undersøkelse Rambøll gjorde for Juristforbundet – Kommune i 2020, har én eller flere jurister ansatt. Særlig i de nordnorske kommunene og i Agder er det få som har ansatt reell juridisk kompetanse. Det er også en klar tendens til at jo flere innbyggere og ansatte en kommune har, desto større er sjansen for at den har én eller flere jurister ansatt.

Dette forteller at kvaliteten i saksbehandlingen vil kunne variere mye fra kommune til kommune. En kvalifisert juridisk vurdering av saker med stor betydning for innbyggerne er dessverre ikke på plass over alt. Dette er en uholdbar situasjon.

– Alle innbyggere bør kunne føle seg trygge på at de får de rettighetene loven gir dem, uansett hvilken kommune de bor i. Kommunens saksbehandling og avgjørelse må være i tråd med loven, uansett hvor i landet du bor. Det handler om folks rettssikkerhet, mener Benedicte Gram-Knutsen.

Les også:

Tør du stole på en som ikke har riktig kompetanse?

Trenger juridisk veiledning fra kommunen

Fakta om jurister i kommunene

• 55 % av norske kommuner har ansatt jurister. Flest kommuner med jurister finner vi i Viken, Vestland og Rogaland. Særlig små kommuner i Nordland og Troms og Finnmark har ikke ansatt noen jurist.
  
  
• De fleste av kommunene med mer enn 10.000 innbyggere har ansett egen jurist. Andelen kommuner med jurister øker i takt med både innbyggerantall og antall ansatte i kommunen.
  
  
• Nesten 4 av 10 kommuner som ikke har ansatt jurist, oppgir økonomi som årsak. Det gjelder særlig i Troms og Finnmark, Vestland og Møre og Romsdal. Mange oppgir at de kjøper inn tjenester ved behov.
  
  
• I kommuner som har ansatt jurister, er det flest som jobber med «plan og bygg». Få jobber med «sosial og utdanning», «oppvekst og utdanning» og «personvern».
  
  
• Kommunene i Viken skiller seg ut ved å ha jurister på mange fagfelt.
  
  
• I Agders kommuner er få fagfelt dekket av jurister. Det samme gjelder for Innlandet, Møre og Romsdal, Nordland og Vestland.
  
  
• 9 av 10 kommuner med ansatte jurister mener behovet for juridisk kompetanse har økt. 17% planlegger å ansette jurister i nærmeste framtid.
  
  
• 2 av 3 kommuner uten jurist mener behovet for juridisk kompetanse har økt, men kun 3 % planlegger å ansette egen jurist.
  
  
• Nyansettelser vil primært være innen «plan og bygg» og «ledernivå», samt «kontrakter og avtaler», «HR/personal» og «offentlige anskaffelser».
  
  
• De aller fleste kommuner benytter ekstern juridisk bistand.
  
  
• Mest brukt er ekstern bistand til «HR/personal» og «ledernivå». Svært få bruker eksterne til «sosial og bolig» og «personvern». Nesten halvparten av kommunene med ansatt jurist bruker eksterne til «barnevern».
  
  
• De fleste kommunene benytter organisasjonsadvokat/jurist (f.eks. fra KS). Mange har også benyttet privatpraktiserende advokat.

Mer om mangel på jurister i kommunene:

Rett til veiledning og klage

Både for kommunen og innbyggerne