Dommerforeningen om ny barnelov

Dommerforeningen leverte i sommer høringssvar til NOU 2020:14 Ny barnelov. Høringssvaret er behandlet av Dommerforeningens fagutvalg for privatrett. Utvalget kommenterte særlig spørsmål som angår menneskerettigheter og domstolsbehandling.

Grunnleggende rettigheter

En gjennomgående problemstilling i NOU 2020:14 er barnelovens forhold til menneskerettighetene. Barnelovutvalget foreslår blant annet å løfte frem noen sentrale menneskerettigheter for barn helt først i loven, hvor det står at barnet har rett til å medvirke og at barnet har rett til respekt for familielivet sitt.

Dette er fagutvalget for privatrett enig i, og uttaler at det er riktig at loven innledes med et kapittel som fastslår noen sentrale rettigheter for barn. Fagutvalget peker videre på at foreldrenes rettigheter må avveies mot hensynet til barnets beste etter de prinsipper som er trukket opp av EMD og Høyesterett.

Fagutvalget legger til: «Etter vårt syn er det riktig å anvende ordet ‘grunnleggende’ slik at lovteksten formuleres i samsvar med Grunnloven § 104».

Videre problematiseres det i høringssvaret hvorvidt ordet «vold» bør defineres i barneloven, ettersom begrepet allerede har en egen definisjon i straffeloven.

Barns rett til privatliv

Fagutvalget for privatrett er enig i at det lages en egen bestemmelse som sikrer barnet mot uforsvarlig deling av personopplysninger, noe Barnelovutvalget foreslår i utredningen.

Den nye bestemmelsen tydeliggjør foreldres plikt til å ta hensyn til barnets rett til privatliv og personvern når de samtykker på vegne av barnet, men utvalget påpeker at slik bestemmelsen er foreslått utformet, er den uten et innhold som kan håndheves av domstolene.

Fagutvalget for privatrett mener derfor at lovteksten bør justeres slik at den blir en rettsregel det kan knyttes sanksjoner til.

Barns rett til egne samtaler

Barnets rett til medvirkning i saker som er til mekling er også en ny bestemmelse i den nye barneloven. Den gir blant annet barnet rett til en egen samtale med mekler, uten at det kreves samtykke fra foreldrene.

Men mekleren kan unnlate å oversende hele eller deler av referatet fra barnesamtalen til retten. Dette kan være uheldig, mener fagutvalget for privatrett:

«Når bare deler av referatet oversendes, kan det gi retten et misvisende inntrykk av hva som er kommet frem i barnesamtalen. Et alternativ er at retten benytter reglene om bevisavskjæring i tvisteloven.»

Barnelovutvalget foreslår også at barns rett til å bli hørt må styrkes og fremheves i en ny barnelov. Fagutvalget støtter dette og er enig i at det bør være en lovbestemt plikt til å høre barnet fra det er fylt seks år.

Færre høykonfliktsaker i domstolene

Barnelovutvalget har et mål om at flere saker med høyt konfliktnivå mellom foreldrene skal bli løst utenfor domstolene. Utvalget mener det er nødvendig å endre befolkningens forventninger om hva domstolene skal kunne løse for dem.

Dette støtter fagutvalget for privatrett: «Det er rimelig å anta at det er et potensial for å løse vesentlig flere saker gjennom mekling i familievernet. Det er da en forutsetning at familievernkontorene tilføres tilstrekkelige ressurser til å håndtere denne oppgaven på en god måte».

Frist for midlertidig avgjørelser

Barnelovutvalget foreslår å lovfeste en fireukers frist for midlertidig avgjørelser.

Fagutvalget for privatrett mener at dersom det skal lovfestes, bør den begrenses til å gjelde bare for de tilfellene der dommeren har plikt til å treffe midlertidig avgjørelse:

«En for tidlig midlertidig avgjørelse i saker hvor det ikke er fare for barns fysiske eller psykiske helse, har en uheldig effekt på forhandlingssituasjonen og er egnet til å forrykke maktbalansen mellom foreldrene».

Problematisk med tidsfrist i hovedforhandling

Barnelovutvalget mener det bør være en strammere kontroll med tidsbruken etter at en sak er brakt inn for domstolene. De foreslår videre at både barnevernssaker og foreldretvistsaker som hovedregel bør kunne avvikles på én rettsdag.

Fagutvalget for privatrett er enig i at det er rom for effektivisering av barnelovssakene i domstolene, men minner om at tiden som skal settes av til hovedforhandlingen, må vurderes i lys av tvistelovens krav til rettferdig, forsvarlig, effektiv og tillitsskapende behandling av rettstvister.

En såpass avgrenset tidsbruk er imidlertid problematisk, og fagutvalget uttaler:

«Behandlingen av saken vil nødvendigvis avhenge av dens kompleksitet og omfang, og det må også tas hensyn til at disse sakene er svært viktige for de involverte barna og foreldrene».

Høringssvaret fra Den norske Dommerforenings fagutvalg for privatrett kan leses i sin helhet her.

 

Ny barnelov Lovens fullstendige tittel er «Lov av 8. april 1981 om barn og foreldre».  Den trådte i kraft 1. januar 1982. 7. desember 2018 oppnevnte regjeringen Barnelovutvalget. Utvalgets oppgave har vært å gjennomgå barneloven og barns rettigheter. Ifølge menneskerettighetene har barn rett til å medvirke og rett til respekt for sitt familieliv. Hensynet til barnets beste skal være avgjørende. Deres forslag til en ny og moderne barnelov ble lagt fram for barne- og familieministeren 4. desember  2020. Forslaget er nå ute på høring før en ny versjon av loven vedtas. Kilde: Regjeringen.no