Brudd i forhandlingene for stat og kommune

- Statens tilbud vil i realiteten gi våre medlemmer reallønnsnedgang. Derfor ber vi nå om bistand fra Riksmekleren, sier forhandlingsleder Kari Tønnessen Nordli i Akademikerne stat.

Staten mister kompetanse

- Lønnsgapet mellom privat sektor og staten er stort og økte i fjor. Konsekvensen er at staten mister kompetanse den trenger for å løse samfunnskritiske oppgaver, sier Nordli.

Nordli mener Akademikerne følger frontfagsmodellen med sitt krav om reallønnsvekst. Hun viser til at frontfaget er en norm som partene forholder seg til over tid og ikke som et tak for hvert enkelt oppgjør.

- Lønnsoppgjørene skal løse utfordringene i den enkelte sektor. Statens utfordring er å rekruttere og ikke minst holde på viktig kompetanse. sier hun.

Akademikerne krever også at staten håndterer lønnsmassen til statsansatte som ikke er fagorganisert, på en måte som likebehandler tariffavtalene i staten.

Kommune

- Vi gikk inn i oppgjøret med en klar forventing om reallønnsvekst for våre lektormedlemmer, som har hatt en svakere lønnsutvikling enn andre kommuneansatte siste årene. Alle er enige om at læreren er avgjørende for kvaliteten i skolen, inkludert KS. Dessverre følger de ikke opp i lønnsoppgjøret, sier Tonje Leborg, leder i Akademikerne kommune.

Akademikerne krevde i tillegg at lønnsforhandlingene skal skje lokalt, og ikke gjennom sentrale forhandlinger. Pengene som ble foreslått lokalt var for liten til Akademikerne kunne akseptere.

 - Poenget med lokale forhandlinger er at det er arbeidsplassene som kjenner sitt behov for kompetanse best. De må kunne bruke lønnsforhandlingene for å sikre seg høyt kvalifiserte lærere – for eksempel mattelæreren de trenger, sier Leborg.

Akademikerne jobber som den eneste organisasjonen for en endring av selve lønnssystemet, slik at lektorene forhandler all lønn hvert år lokalt.

 - Dagens system er rett og slett dårlig egnet til å rekruttere og beholde lærerne skolen har behov for. Hvis man ser rundt seg i arbeidslivet, er det forhandlinger på selve arbeidsplassen som er det normale, og det må vi få til også for lektorene, sier Leborg.

Akademikernes medlemmer utover lektorene har sine lønnsforhandlinger lokalt i de ulike kommunene. Disse forhandlingene skjer utover året.

Oslo kommune

En god lønnsvekst er avgjørende for at Oslo kommune ikke skal tape i konkurransen med privat sektor. Det er synd at kommunen ikke innser det, sier Erik Graff, forhandlingsleder for Akademikerne.

- Ansatte i Oslo kommune har nedlagt en formidabel innsats i pandemien i helsetjenesten, i skolesektoren og ved å opprettholde de kommunale tjenestene fra hjemmekontoret. Samtidig sliter Oslo med å beholde høyt utdannede over tid. Dette må kommunen anerkjenne i oppgjøret, sier Graff.

Han mener oppgjøret understreker det Akademikerne lenge har påpekt: At oppgjøret i offentlig sektor i praksis er avgjort på forhånd – av resultatet i frontfaget.

 - Satt på spissen er det ikke noe poeng å forhandle. Reelle forhandlinger i Oslo er avgjørende for å sikre rekruttering og kvalitet i årene som kommer, sier Graff.

Fristen for å komme til enighet i meklingen på alle områdene er ved midnatt 26. mai.