Rettsstat bak betalingsmur

Han åpner med å vise til demokratiseringen av lov og rett i utviklingen av den romerske staten ved at lover og rettskilder skulle være tilgjengelige for alle. Han fortsetter bl.a.:

«Historien viser betydningen av tilgangen til rettens kilder. Og formelt sett etterlever den norske stat idealet om offentliggjøring. Lovene publiseres i Norsk Lovtidend, lovens forarbeider publiseres på nett og domstolene publiserer sine dommer.

Problemet er at alt dette sendes ut i verden fra forskjellige steder og uten at tekstene systematiseres eller konsolideres av staten på noen som helst måte. Lovene heises ikke opp så de blir uleselige, isteden begraves de i et ustrukturert og utilgjengelig informasjonsvelde, hvor det skal godt gjøres for borgeren å vite om det er siste nytt man har funnet frem til.

Riktignok er lovtekstene strukturert og gjort offentlig tilgjengelige, men all øvrig mening og struktur i dette materialet befinner seg bak betalingsmurer ved navn Lovdata og Gyldendal rettsdata. For jurister er denne strukturerte informasjonen et uvurderlig verktøy, og så lett tilgjengelig og selvfølgelig på arbeidsplassen at vi knapt tenker over det. For andre er realiteten at tilgangen koster 7900 kroner i form av et abonnement, eller i form av rettshjelp fra det juridiske aristokratiet til en snittpris på 1700 i timen.

Dette er ikke en kritikk av Gyldendal rettsdata eller stiftelsen Lovdata – som, uten overdrivelse, antakelig tilbyr verdens fremste juridiske søkemotor. Dette er heller ikke en kritikk av det juridiske aristokratiet, som er arbeidsmaur som vet å ta seg betalt. Dette er en kritikk av staten som skal sikre borgerne rettssikkerhet i form av forutberegnelighet og vern mot vilkårlighet, og som altså svikter når det kommer til å gi den mest elementære tilgang til rettens innhold.»

Anders Løvlie kommer med et innlegg på Rettssikkerhetskonferansen som kan oppleves i digital versjon på Juristforbundets nettsted fra 24. september.