Dette betyr lønnsoppgjøret i staten for deg

Økonomi

Den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret landet på om lag 3,2 %. Resultatet er tilsvarende det privat sektor oppnådde i sitt lønnsoppgjør tidligere i vår, og oppgjøret i privat sektor omtales som frontfaget. Frontfaget legges til grunn som en norm for hva samfunnet tåler av lønnsøkning, og har overslagseffekt også for lønnsoppgjørene i offentlig sektor. Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene har anslått prisveksten for 2019-2020 til 2,5 %.

Resultatet på 3,2 % innebærer at kostnadene staten som arbeidsgiver har til lønn, økes med 3,2 %. Det betyr ikke nødvendigvis at du som medlem får en lønnsøkning tilsvarende denne prosenten. Ditt resultat kan bli høyere eller lavere avhengig av utfallet av forhandlingene i din virksomhet.

Akademikernes Hovedtariffavtale, som Juristforbundet er en del av, benyttes all økonomi til lokale kollektive forhandlinger. Akademikernes lønnsmasse vil fordeles til de ulike forhandlingsstedene i staten, og våre lokale tillitsvalgte skal forhandle med lokal arbeidsgiver om fordelingen av pengene. Lønnstilleggene vil bli gitt med virkning fra 1. mai, og forhandlingene skal være gjennomført innen 31. oktober 2019. Det skal forhandles innenfor en ramme på 2,15 % pr. dato av lønnsmassen.

Hvorfor ble 3,2 % til 2,15 %?

Den økonomiske rammen på 3,2 % er gitt med en årsvirkning. I dette tallet er to elementer en del av totaltallet – overheng og forventet lønnsglidning. Disse elementene beregnes i staten av Statistikk og beregningsutvalget (SBU).

Overheng beskriver nivåforskjellen mellom lønnen ved utgangen av året, målt mot gjennomsnittet for hele året. Overhenget er en prosentvis beregning som beskriver hvor mye lønnsnivået ved slutten av året ligger over gjennomsnittsnivået for hele året. Det beskriver dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg i det andre året.

Lønnsglidning, beskriver forskjellen mellom lønnsveksten som er avtalt i det sentrale lønnsoppgjøret og den faktiske lønnsveksten målt i ettertid. Lønnsglidningen kan skyldes lokale forhandlinger etter f.eks. 2.5.3 og 2.5.5, ansiennitetsopprykk, eller forskjeller i lønn på en som fratrer stilling og nyansatt. 

Minstelønn for akademikere

Det er også foretatt en endring av minstelønnsnivået i § 3 Lønnsfastsettelse. Ved ansettelse avlønnes nå arbeidstaker med høyere akademisk utdanning med minimum kr. 456 400 i årslønn. Endringen har virkning fra 1. mai, noe som innebærer at det kun er de som ansettes etter dette tidspunktet bestemmelsen får automatisk virkning for.

Også for stillingskodene 1017 Stipendiat og 1476 Spesialistkandidat endres minimumslønnen til kr. 479 600 og en automatisk lønnsutvikling i inntil 4 år med 3 % årlig stigning. Virkningstidspunktet er også her 1. mai.

Pensjon

AFP

Offentlig tjenestepensjon er lovfestet i staten og er ikke gjenstand for tarifforhandlinger. AFP er derimot regulert i Hovedtariffavtalens kapittel 4. Det har vært et viktig krav for Akademikerne at det tariffestes AFP-rettigheter også for 63-kullet og de som er født senere. Juristforbundet er godt fornøyd med at det ble en løsning som skaper trygghet i forhold til fremtidige pensjonsrettigheter.

Variable tillegg

I staten har det vært et intervall fra kr. 6400 til kr. 66 000 som har gitt opptjening av pensjonsgrunnlaget for offentlig tjenestepensjon. Vårt krav var at alle variable tillegg skulle være pensjonsgivende, og kravet ble innfridd ved at intervallet ble fjernet. Dette innebærer full pensjonsopptjening uten øvre tak, og vil ha virkning fra 1. januar 2020 ved ny offentlig tjenestepensjon trer i kraft.

Hva skjer nå?

Medlemsgrunnlag og beregning av lønnsmasse

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) vil nå foreta beregninger av gjennomsnittslønn for det enkelte forhandlingssted. Basert på gjennomsnittslønnen til Akademikernes medlemmer i det enkelte området, utregnes økonomien for den lokale forhandlingspotten. Det er derfor viktig at du som medlem sjekker at du er riktig registrert i medlemsregisteret til Juristforbundet, og at lokale tillitsvalgte gjennomgår medlemslistene lokalt for at utgangspunktet for høstens forhandlinger skal bli så korrekt som mulig.

Lokale kollektive forhandlinger

Selv om det sentrale oppgjøret nå er gjennomført, har ingen av medlemmene på Akademikernes hovedtariffavtale fått et individuelt resultat. Resultatet for det enkelte medlem vil først være avklart etter at de lokale kollektive forhandlingene er gjennomført. I forhandlingene på det enkelte forhandlingssted, kan partene bli enige om å fordele lønnsmidlene som generelle tillegg til alle, gruppetillegg og/eller som individuelle tillegg.

Det er derfor viktig at du som medlem orienterer deg om forhandlingsprosessen på ditt forhandlingssted og fremmer lønnskrav innen den lokalt fastsatte fristen for kravinnlevering. Dersom du er i tvil, ta kontakt med egen tillitsvalgt for avklaring av intern prosess. Du kan også ta kontakt med Juristforbundets sekretariat dersom du har spørsmål knyttet til resultatet av lønnsoppgjøret.