Hvilken kompetanse blir viktig på fremtidens arbeidsmarked?
Rapporten ble utarbeidet av konsulentselskapet Højbjerre Brauer Schultz høsten 2018 og inngår i Djøfs store prosjekt «A Working Future». Analysen er basert på workshops og stillingsannonser. Den spesifiserer kompetansebehov for Djøf-medlemmene som helhetlig gruppe og spesifisert på 12 ulike akademikerprofiler, bl.a. jurister og advokater.
Djøf organiserer flere akademikergrupper, bl.a. jurister, økonomer og samfunnsvitere.
Omstilling blir morgendagens normaltilstand
Fremtidens arbeidsmarkedet blir preget av omstilling, bl.a. som følge av digitalisering. Dette vil påvirke hvordan virksomhetene organiserer seg, noe som vi gi nye forretningsmodeller, stillingstyper og jobbfunksjoner. Allerede nå kan kunstig intelligens håndtere rutinepregede oppgaver raskere og med færre feil enn mennesker. Dette vil naturligvis påvirke akademikeres arbeidsmarked, også for jurister.
- En Djøf-analyse basert på data fra McKinsey & Company vurderte høsten 2017 at 40 % av alle arbeidstimer på danske arbeidsplasser kan automatiseres med den teknologien vi har i dag.
- Analysen anslår at omkring 20 % av alle akademiske arbeidsoppgaver i både offentlig og privat sektor kan automatiseres med dagens teknologi. Samtidig estimeres det at samme gruppe i dag bruker 70 % av sin arbeidstid på oppgaver som er vanskelig å automatisere.
- Gruppen med størst automatiseringspotensial er dem som arbeider med ledelse og administrasjon (22 %).
- For juristene er potensialet 15 %, altså andelen av oppgaver som kan automatiseres allerede i dag.
Det sentrale spørsmålet blir da hvilken kompetanse som forblir unikt menneskelig? Hvilke kunnskaper og egenskaper er det vanskeligst å automatisere eller overlate til roboter?
Sosial kompetanse blir sentral for akademikere
Sosial og relasjonell kompetanse er en av de kategoriene som øker mest i etterspørsel og vil få størst betydning i årene fremover, skal vi tro den nye Djøf-rapporten. Etterspørselen etter slik kompetanse i stillingsannonser har i Danmark økt med 18 prosent i perioden 2012-2017.
Automatisering og digitalisering, kunstig intelligens og roboter, er allerede på god vei inn i mange deler av arbeidslivet og overtar en rekke rutinepregede arbeidsoppgaver. Dette leder til økt fokus på sosial kompetanse, siden denne er vanskelig å erstatte med ny teknologi. Det blir behov for empati og imøtekommenhet når virksomheter skal bygge nye relasjoner.
Samtidig opplever mange danske akademikere at arbeidet oftere organiseres i tverrfaglige og tverrkulturelle team. Dette skaper behov for å kunne forstå og samarbeide med andre om utfordringer og løsninger, dessuten internasjonal forståelse. Her dreier det seg ikke bare om språkmektighet, men å forstå ulike sosiale kulturer og arbeidstradisjoner. Etterspørselen etter evne og vilje til å arbeide tverrfaglig har økt rundt 25 prosent i danske stillingsannonser 2012-2017. Workshopene hos Djøf mener dette vil fortsette.
De som utvikler sosial og relasjonell kompetanse, får muligheten til å ta rollen som brobygger mellom dyp faglig eller teknisk kunnskap og andre deler av organisasjonen, f.eks. ledelsen eller kommunikasjonsavdelingen.
Evne til problemløsning er kjernekompetansen
Det har lenge vært akseptert at det å være faglig dyktig er et godt utgangspunkt for å lykkes i jobben, noe som forventes å gjelde også i årene fremover. Det viktige med faglig dybde er å kunne analysere og løse problemer.
Ifølge Djøf-rapporten er evne til problemløsning den kompetansen som øker mest i etterspørsel, særlig analytiske evner. Dette handler om å være i stand til å avdekke og synliggjøre et problem, analysere problemet og skape et godt beslutningsgrunnlag. Derfor regnes problemløsning som en kjernekompetanse for jurister og de andre akademikergruppene som Djøf organiserer.
Rapporten fremhever også at det blir viktig å kunne sette sin fagkompetanse i spill med andre typer kompetanse. Dette kan dreie seg om tverrfaglig samarbeid, men også kombinasjoner av f.eks. faglig problemløsning og sosial kompetanse.
Nysgjerrighet og omstillingsvilje blir viktigere
I tidligere rapporter fra Djøf-prosjektet «A Working Future» blir det spådd at endring og omstilling blir en permanent tilstand i fremtidens arbeidsliv. Siden mennesker i utgangspunktet søker stabilitet, blir dette utfordrende for de fleste. Allerede nå ser vi klart økende etterspørsel i danske stillingsannonser etter mennesker som er omstillingsvillige, nysgjerrige, proaktive og nytenkende.
Dette typen kompetanse omfatter bl.a. evnen til å følge med, tilpasse seg og være i forkant av utviklingen, både i virksomhetene og på arbeidsmarkedet generelt. Dessuten blir det sentralt å forstå hvordan man kan bruke sin egen kompetanse til å støtte og utvikle virksomhetens forretningsmodell.
Hva forventes av fremtidens jurister?
Djøf-rapporten definerer jurister arbeidsområde som arbeidsrett, forhandling, utvikling, complience og forvaltning, både i privat og offentlig sektor. Her er de kompetanseområdene som pekes ut som spesielt viktige for juristene på fremtidens arbeidsmarked:
- Juridisk fagkompetanse veier tungt og vil bli stadig viktigere. Juristene må fortsatt kjenne lover og regler for å kunne behandle saker og yte juridisk rådgivning.
- Gode kommunikative evner og kortfattet rådgivning fremheves som sentralt fremover. Når man skal gi råd til interne og eksterne interessenter, er det viktig å kunne formulere juridiske anbefalinger på en lettforståelig og anvendelig måte. Dette gjelder særlig skriftlig kommunikasjon, men også i verbal dialog. Her gjelder det å kunne stille de riktige spørsmålene for å gi optimale råd.
- Problemløsning i en forretningsmessig kontekst blir også mer etterspurt. Det er et stigende behov for at jurister forstår den forretningsmessige siden av virksomheten og bidrar til optimale løsninger på dette området gjennom juridisk analyse. Den juridiske kompetansen skal altså brukes til å analysere og vurdere ulike løsningsmuligheter og treffe beslutninger. Dette krever evner til å analysere og se løsninger og muligheter i jussen fremfor begrensninger.
- Kunnskaper om arbeidsverktøy, særlig digitale verktøy, nevnes også som stadig viktigere. Dessuten vektlegges sosiale og relasjonelle egenskaper også for juristene.
Hva forventes av fremtidens advokater?
For advokater og advokatfullmektiger, både i advokatfirmaer og i næringslivet, trekker Djøf-rapporten frem en økende etterspørsel etter evne til problemløsning, sosial kompetanse og solide juridiske fagkunnskaper:
- Problemløsning gjennom analyse av tilgjengelige fakta kommer høyt på listen over fremtidens kompetansebehov for advokater. Samtidig er målet å finne den beste løsningen for klienten, selv om den stadig oftere finnes gjennom samarbeid med annen fagkompetanse enn bare juss. Djøf-rapporten påpeker at juss ikke er en eksakt vitenskap. Derfor finnes det mange begrensninger som en advokat må avdekke og forholde seg til.
- Sosial kompetanse fremheves i Djøf-rapporten fordi advokater møter stadig flere og ulike grenseflater, f.eks. i prosjektsamarbeid med annen fagkompetanse internt eller eksternt. Dette handler om å forstå andre mennesker og sette seg inn i deres situasjon, ikke minst klienter. Det trekkes frem evnen til å skape dialog med kolleger, kunder og samarbeidspartnere, dessuten i salgssituasjoner.
- Juridisk fagkompetanse i en relevant kontekst vil fortsatt være fundamentet for advokatens arbeid. For fremtiden vurderes særlig behovet for forretningsforståelse å bli viktigere, forståelse for bransjen og rammebetingelsene som klienten arbeider innenfor. Dette vil bli et konkurransefortrinn.
- Kommunikasjonskompetanse vil også for advokatene blir stadig mer etterspurt. Dessuten pekes det på kompetanse innen ressursstyring, særlig i forbindelse med prosjektledelse. Som for juristenes sier Djøf-rapporten at advokatene kan vente seg et økende behov for digital teknisk kompetanse og kunnskap om IT-verktøy.
Data fra Djøfs prosjekt «A Working Future» gjengitt med tillatelse.