Din første juristjobb

Først noen gode råd oppsummert

1. Prøv å holde litt tilbake dersom du får lyst til å komme med masse nye ideer til hvordan de bør gjøre ting på helt andre måter. Vent til du har blitt bedre kjent med organisasjonen og menneskene som jobber der.
2. Gi deg selv tid. Det er ingen som klarer å gjøre kjempesuksess i jobben sin fra dag en. Er du helt nyutdannet er det ingen som venter det av deg heller. Det kan føles sånn, og kanskje forventer du veldig mye av deg selv?  Ta initiativ til en samtale med lederen din om at du gjerne vil vite hva som er forventet og når. Forventningsavstemming er gull verdt!
3. Du vil antakelig ikke ha tid til å arbeide med oppgavene på jobben på samme måte som du gjorde mens du studerte. Alt er ikke like viktig hele tiden. Finn ut hvilke oppgaver som skal ha mest oppmerksomhet.
4. Det er mange små og store oppgaver som skal gjøres for at en arbeidsplass skal fungere, de fleste av disse handler ofte ikke om jus. Noen oppgaver kan du kanskje tenke «ikke er dine», eller at du som jurist er overkvalifisert til gjøre dem. Det er klart en fordel å være positiv og imøtekommende overfor disse oppgavene. Alle har noen rutineoppgaver innimellom.   Dersom du synes det blir for mye av en viss type oppgaver, snakk med lederen din om det. Ta helst opp problemstillingen på en mest mulig positiv måte.   
5. Alle arbeidsplasser har noen uskrevne sosiale regler. Finn ut hvordan de fungerer. Delta på aktiviteter og arrangementer der du kan bli litt bedre kjent med kollegaene dine.

Still spørsmål

Hva er det som er viktig for de som jobber her? Hva er hovedoppgavene til din nye arbeidsplass? Hvem er kundene, klientene, brukerne? Hva behøver de, og hva får de? Hvem skal du samarbeide med internt og eksternt?

Gjør deg kjent med arbeidsplassen din. Hva jobber kollegaene dine med? Hva jobber «ikke-juristene» med? Din avdeling og andre avdelinger? Hvordan samarbeider enheter og avdelinger? Hvilke målsetninger har organisasjonen du nå jobber i?

Har dere en strategi? Hvilke verdier har arbeidsplassen? Noe av dette var kanskje tema på jobbintervjuet?

Ved å huske på noe av dette i hverdagen kan det bli litt lettere å prioritere. Hvilke «baller» er det viktigst å ha i luften til enhver tid? Hvilke er ikke like viktige?

Spør heller litt for mye enn litt for lite. Det er helt naturlig å være usikker på en god del når du er ny. Det er mye smartere å undersøke enn å gjette. I verste fall gjetter du feil og bruker unødvendig mye ressurser på noe som kan vise seg ikke å være viktig sett fra arbeidsplassens ståsted.

Det er lederen din sitt ansvar at dere får avstemt hva som er forventet av deg. All erfaring viser at det kan være lurt å ta noen initiativer selv også når det gjelder forventningsavstemming (merk deg dette viktige ordet, du kommer til å få bruk for det i hele karrieren din). Lederen din kan de beste intensjoner, men er garantert ikke tankeleser (ikke du heller)!  Så snakk sammen.

Overgang fra studier

De fleste føler at overgangen fra studiene er stor. Det tar tid å opparbeide erfaring i arbeidslivet, uansett hvor dyktig du er. Dette gjelder enten du elsket å være student eller hele tiden gledet deg til livet etter studiet. Du er god nok. Du kommer til å bli enda bedre. Du har minst 40 år i arbeidslivet til å utvikle deg, lære mer og erfare både oppturer og ganske sikkert også noen nedturer. Alt skal ikke fikses og være i mål i løpet av ett eller fem år.

Det er når du er ferdig med studiene at det hele starter. Du er ferdig med utdannelsen og har en Master i rettsvitenskap. Du er ferdig utdannet (noen år i alle fall), men langt fra utlært. Du har fått jobben fordi arbeidsgiveren så dine kvalifikasjoner og ikke minst ditt potensiale. Dessuten liker de deg som menneske. Alle ansetter helst en de gjerne vil møte hver dag og bli bedre kjent med. De vet at du kan lære, og det vet du også. Det har du bevist alt.

Om den første jobben kjennes litt kjedelig, så lærere du allikevel en hel masse av det også. Det er helt sant! Gå inn for å gjøre en så god jobb du bare kan.

Det er lett å få et sterkt eierskap til oppgavene du får på jobben. På studiene var det du gjorde og oppgavene «bare dine», og du gjorde det på den måten man gjør på universiteter. På en arbeidsplass kan dette noen ganger være annerledes. Plutselig er det noe annet som haster mer, og du må flytte fokus. Dette kan kjennes uvant. Du skal kanskje også skrive på en litt annen måte enn da du studerte. Et notat, en betenkning eller et vedtak. Alt en ikke har gjort før må læres.

En del oppgaver (også de som ikke er rent juridiske) kan ha veldig stor verdi på en arbeidsplass. Har du teft for disse? Det er som regel mange fordeler forbundet ved å gripe oppgaver som «gjør en forskjell». Takke ja til å bidra i et prosjekt for eksempel. Dine personlige holdninger og din innstilling til jobben og de du samarbeider med vil også ha betydning.  

Uskrevne regler

Alle de små uskrevne, men viktige faktorene på en arbeidsplass som du nå er en del av. Det kan være hva du har på deg. Hvor formelt skal du kle deg for å «passe inn»?  Det kan handle om hva du snakker med dine kolleger om, og hvor og når du gjør det. Hva tar du opp med lederen din direkte? Når går det an å ta opp noe med andre ledere? Hvem er tillitsvalgt på din arbeidsplass?

Hvem spiser du lunsj med, forresten, og hvor sitter dere?  En ganske viktig sak på mange arbeidsplasser!

Etter hvert som du vet mer om alle de uskrevne reglene, kan noe om deres interne «stammespråk» som forkortninger av ord som «bare dere» bruker. Etterhvert er det også lettere å vite når det er greit å gjøre noe på en litt annen måte. Kanskje komme med forslag til noen forbedringer. Du begynner å kjenne at du er kommet noenlunde inn i jobben din.

En ting til slutt: Den første jobben du får og tar har ikke alt å si for hvordan karrieren din blir videre! Finn ut hva du kan lære og hvordan du kan gjøre en best mulig innsats mens du har den. Du lærer garantert noe du kommer til å ha bruk for i senere jobber.