Behov for ny kompetanse gjennom hele livet

Juristforbundet fikk i vår gjennomført en stordataanalyse og en medlemsundersøkelse fra kommunikasjonsbyrået Zynk, bl.a. for å kartlegge hva juristene skal vektlegge for å forberede seg på et digitalt arbeidsliv i framtiden og hva forbundet skal bidra med i denne utviklingen.

Juristenes rolle i framtidens arbeidsliv

Med bakgrunn i stordataundersøkelsen er det identifisert fire konsepter eller roller for juristene i framtiden:

«Eksperten» er en spesialist med spisskompetanse på et relativt smalt felt. I en tid der kunstig intelligens gjør mer av det ordinære juristarbeidet, er områdeeksperten en menneskelig sikkerhetsventil. Hennes dybdekunnskap gjør at hun kan følge algoritmenes logikk og forsikre kunder og rettsapparat fra feilslutninger. Områdeeksperten er et produkt av en juristutdanning som mye tidligere spisser seg inn mye smalere, for å gi den enkelte dybden som trengs.

«Rådgiveren» benytter teknologi, men selger først og fremst breddekunnskap om lov, samfunn og marked. Han konkurrerer med andre rådgivere fra yrkesgrupper som også har svart på det teknologiske skiftet ved å rendyrke relasjonskompetanse, breddeinnsikt og kryssfaglig kunnskap.

«Teknologen» er maskinenes beste venn. Teknologen kan algoritmene; han er selv med på å designe dem. Teknologen bruker kompetansen han har fått fra en juristutdanning som er langt mer fokusert på teknisk kompetanse til å designe systemer som fungerer bedre enn den menneskelige innsikten. Interessen for og kunnskapen om juss gjør at teknologen er den ideelle sparringspartneren for ingeniører og konsulenter som jobber med å sette sammen stadig mer avansert «lawtech».

«Generalisten» svarer på ny teknologi med en kjent oppskrift: å være bedre enn maskinene til å forstå helheten. Der områdeeksperten graver seg ned i enkelte sektorer, satser generalisten på juridisk teori, historie og på akkumulert kunnskap fra ulike fagdisipliner. Generalisten er et produkt av en jussutdanning som er mindre spesialisert, sterkere på teori og opptatt av å lære juristene hvordan teknologi kan anvendes av mennesker.

Analysen forteller oss at både «eksperten» og «generalisten» er på frammarsj nå, men har mindre potensial i årene framover. Da er det «rådgiveren» og enda mer «teknologen» som blir etterspurt.

Juristforbundet bør bidra til ny kompetanse

Hvilken av rollene Juristforbundet kan innta i årene framover, stemmer best med medlemmenes ønsker og behov? Stordataundersøkelsen peker klart på rollen som kompetanseutvikler for medlemmene, særlig innenfor digital kompetanse. Også rollen som nettverksbygger har et visst potensial, mens rollene «samfunnsdebattant», «lønnskjemper» og «trygghetsskaper» faller igjennom.

I medlemsundersøkelsen fikk medlemmene valget mellom at forbundet skulle bidra til utvikling av medlemmenes kompetanse, slik at de kan ta i bruk ny teknologi framfor å bli «utkonkurrert» av den, eller at forbundet skulle arbeide for lovgivning som setter rammer og begrensninger for ny teknologi. Kompetanseutvikling «vant» valget med 73,1 mot 26,3 prosent. Dette henger trolig sammen med at bare en av ti medlemmer mener de har god kunnskap om kunstig intelligens, maskinlæring og stordata. Andelen er noe høyere i privat sektor isolert.

Framtiden er ikke for ensomme genier

Analysen av stordataundersøkelsen forteller at selvstendig arbeid og overdreven nøyaktighet ikke blir de egenskapene som jurister bør vektlegge i årene framover. De egenskapene som har størst vekstpotensial er samarbeidsorientering og relasjonsbygging, tverrfaglighet, fleksibilitet og tilpasningsevne. Kreativitet og generelt positiv innstilling skader heller ikke.

Hvilke juridiske fagområder som får størst betydning, kommer også frem i analysen. På toppen av listen troner sosialrett og klimarett, fulgt av arbeidsrett og folkerett, menneskerettigheter og internasjonal rett.

Må kunne formidle jussen kort og enkelt

Juristforbundets danske søsterorganisasjon Djøf fikk i fjor utarbeidet en analyse av utviklingen i etterspørselen av kompetanse på arbeidsmarkedet for deres medlemsgrupper. For juristene vil fortsatt den juridiske kompetansen være viktig – helst skal juristene være faglig dyktigere enn noen gang.

Samtidig blir de relasjonelle og kommunikative egenskapene stadig viktigere. Juristene må kunne formidle kunnskapene sine på en enkel og kortfattet måte tilpasset andre faggrupper. Dessuten må jurister øke sin forretningsmessige forståelse. De må bidra til at virksomheten når sine mål gjennom problemløsning.

Andre stikkord for juristene fra Djøfs analyse er samarbeidsevner, tverrfaglig forståelse, analyse og beslutningsstøtte.