Åpninstale Tariffkonferansen 2026

Kjære alle sammen, 

Velkommen til Juristforbundets tariffkonferanse – og til et hovedtariffoppgjør som blir både viktig og krevende. 

Vi møtes i en tid da mye i verden rundt oss er i bevegelse. 

Krigen i Ukraina går inn i sitt tredje år. Konflikten i Midtøsten skaper ny uro i en allerede ustabil region. Samtidig ser vi økende geopolitisk rivalisering, mer proteksjonisme og et internasjonalt handelssystem som er under press. 

Dette er først og fremst alvorlige sikkerhetspolitiske utviklingstrekk, men de påvirker også økonomien – og dermed rammene for lønnsoppgjørene. 

Når energimarkeder er urolige, slår det raskt inn i strøm- og drivstoffpriser. Når handelslinjer forstyrres, påvirker det investeringer og vekst – og når usikkerheten øker, blir også forventningene til inflasjon og rente mer uforutsigbare. 

Dette er bakteppet når årets hovedtariffoppgjør nå skal gjennomføres. 

Vi vet at prisveksten de siste årene har vært høy. Mange kjenner det godt i hverdagsøkonomien. Samtidig er renten fortsatt på et nivå som merkes i norske husholdninger. 

I en slik situasjon blir lønnsoppgjørene ekstra viktige. Det handler ikke bare om kroner og prosent. Det handler om kjøpekraft, rekruttering og hvordan kompetanse verdsettes i arbeidslivet. 

Samtidig står den norske modellen fortsatt sterkt. Frontfagsmodellen gir et anslag for lønnsdannelsen i Norge. Den skal bidra til balanse mellom konkurranseevne, sysselsetting og kjøpekraft. 

Juristforbundet er en del av denne helheten. Men våre tariffområder har også en egenart som det er viktig å minne om. 

For jurister skjer en stor del av lønnsdannelsen lokalt. Det betyr at resultatene i stor grad skapes ute i virksomhetene – i dialogen mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver. 

Tariffavtaler forhandles sentralt, men tariffstyrke bygges lokalt. 

• Det er i virksomhetene lønnsnivåer diskuteres.  

• Det er der prioriteringene gjøres.  

• Det er der verdien av juridisk kompetanse må synliggjøres. 

Erfaringen vår er ganske tydelig: De tillitsvalgte som lykkes best i lønnsoppgjørene, er de som arbeider systematisk gjennom hele året. 

• De bygger relasjoner til ledelsen.  

• De følger utviklingen i virksomheten. 

• De løfter spørsmål om kompetanse, ansvar og lønn også utenfor selve oppgjøret. 

Når forhandlingene først starter, har de allerede gjort mye av arbeidet. 

De kommer ikke inn i forhandlingsrommet med et blankt ark. De kommer inn med argumenter som er utviklet over tid. 

Det er slik gode oppgjør skapes. Ikke gjennom én enkelt forhandlingsrunde – men gjennom målrettet arbeid, år etter år.

La meg derfor starte med en tydelig takk til de tillitsvalgte. Dere er selve ryggraden i Juristforbundets tariffarbeid. 

• Det er dere som representerer medlemmene i hverdagen. 

• Det er dere som forbereder krav, fører dialog med arbeidsgiver og følger opp forhandlinger.  

• Det er dere som står i de små og store diskusjonene om lønn, ansvar og kompetanse. 

Dere gjør dette ved siden av krevende faglige jobber – og ofte uten særlig oppmerksomhet eller applaus. 

Men la meg si det tydelig: Den innsatsen dere legger ned, er helt avgjørende for resultatene vi oppnår. 

Når vi nå ser resultatene fra årets lønnsundersøkelse, er det også tydelig hva denne innsatsen gir. 

Tallene viser at de aller fleste av våre medlemmer hadde et lønnsoppgjør i fjor som ligger godt over TBU-tallene for sitt tariffområde – og godt over den generelle lønnsveksten i landet. 

Det er svært gode nyheter. 

Men det er også viktig å huske hvorfor det skjer. Gode lønnsoppgjør oppstår ikke av seg selv. 

• De kommer fordi noen fremmer krav. 

• De kommer fordi noen argumenterer for verdien av juridisk kompetanse. 

• De kommer fordi noen følger opp. 

Kort sagt: De kommer fordi dere gjør jobben. 

Vi har nylig spurt dere tillitsvalgte om hva Juristforbundet bør prioritere fremover. Svarene er tydelige: 

• På førsteplass kommer lønns- og arbeidsvilkår. 

• På andreplass kommer synliggjøring av betydningen av juridisk kompetanse. 

Og det er egentlig to sider av samme sak. 

For jo tydeligere virksomhetene ser verdien av juridisk kompetanse, jo sterkere står vi også i diskusjonene om lønn og vilkår. 

Når jurister bidrar til bedre beslutninger, sterkere rettssikkerhet og mer robuste institusjoner – da må også kompetansen verdsettes. 

La meg si litt om tariffoppgjørene vi nå går inn i: 

Staten 

I staten står to ting helt sentralt for oss i år: 

Reallønnsvekst – og beholde vår tariffavtale. 

Vi opplever press fra både LO Stat og staten om å samle avtalene. Vi mener det er feil retning ågå. Vår modell med 100 prosent lokal lønnsdannelse gir virksomhetene fleksibilitet og gjør det mulig å bruke lønn aktivt for å beholde og rekruttere kompetanse. 

Vi går inn i dette oppgjøret med enklar forventning om reallønnsvekst.  

Hvis staten skal klare å konkurrere om de klokeste hodene, kan vi ikke ha en modell som begrenser handlingsrommet lokalt.  

• Turnover er reell.  

• Kampen om kompetansen er reell.  

• Lønn er et virkemiddel – ikke et problem. 

KS-området 

I KS-området drar vi med oss et krevende mellomoppgjør i 2025. Akademikerne og Unio ble enige. LO og YS gikk til mekling. Det ble gitt et kronetillegg i kapittel 4 – uten at alle sammenslutningene var til stede.  

Vi sa nei. Ikke fordi vi ikke vil gi tillegg, men fordi vi mener partssamarbeid forutsetter at alle parter er med. Dette er penger som går inn i overhenget. 

Hovedavtaleforhandlingene toppet det hele. LO, YS og Unio ble enige – vi sa nei. Nå går hovedavtalen inn i hovedoppgjøret. 

I tillegg ser vi at KS og de andre sammenslutningene har blitt enige om å fjerne muligheten for lokale forsøksordninger. Her er vi tydelige: Kommunene trenger lokalt handlingsrom. 

• Det gjelder innen brann og redning.  

• Det gjelder i fastlege- og legevaktsordninger.  

• Det gjelder i samfunnskritiske tjenester. 

Sentrale parter skal ikke være en stopper for utvikling. Vår oppgave er å gi lokale parter verktøyene de trenger for å levere på samfunnsoppdraget. 

Vi ønsker å bevare Akademikers hovedkapittel slik det er – og samtidig få en lokal pott. Kommuneøkonomien er krevende. Her kan det bli mekling. 

Oslo kommune 

I Oslo var det enighet i mellomoppgjøret. Stemningen er mer optimistisk enn i KS. Samtidig er avtaleverket utdatert. 

Spørsmålet om overgang til KS ligger der. Det kan Oslo i prinsippet beslutte ensidig. LO, YS og Unio er uinteresserte. Vi er positive. 

Dette er ikke en del av årets oppgjør – og utredningen er ikke ferdig – men det er en strukturell diskusjon som vil prege sektoren fremover. 

Spekter og helse 

Vi ble enig om ny hovedavtale med Spekter i januar i år. Akademikerne og Spekter er enige om en felles erklæring som tydeliggjør felles ansvar og samarbeid om beredskap. I tillegg har partene avtalt å kartlegge arbeidssituasjonen for tillitsvalgte som arbeider etter arbeidsplan. 

I fase 3 av forrige oppgjør hadde vi en reell uenighet – manglende vilje til å bruke lønnsforhandlinger aktivt ved turnover. Det kan vi ikke akseptere. Hvis helseforetakene mister spesialisert juridisk kompetanse fordi de ikke bruker lønn strategisk, rammer det pasientene og systemet. 

Privat sektor 

I privat sektor er vi i en helt annen utvikling enn for få år siden. 

Vi har fått på plass tariffavtale i finansnæringen. Vi har lokale foreninger og bedriftsgrupper. Vi har en avtale med NHO. Det betyr at vi kan kreve tariffavtale på vegne av våre medlemmer i privat sektor med AFP.  

Dette vil bidra til å gi våre medlemmer ikke bare AFP i privat sektor, men også medbestemmelse, innflytelse i lønnsoppgjøret og andre vilkår som er med på å balansere maktforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. 

Vi så hva som skjedde da advokatfullmektigenes arbeidsvilkår ble satt under lupen. Undersøkelsen vår avdekket ulovlig overtid og systematisk juksing med timelister i flere store firmaer. Myndighetene tok det på alvor. Tilsyn pågår. 

Arbeidsgiversiden har ønsket å lempe på lovverket. Vår holdning er tydelig: Problemet løses ikke ved å svekke reglene, men ved å forhandle frem tariffavtaler som skaper bevissthet og gir rimelige og lovlige vilkår.

Juristforbundet er både en fagforening og en interesseorganisasjon. Det betyr at vi både skal ivareta medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår – og bidra til å utvikle samfunnet rundt oss. 

Neste landsmøte holdes her i Oslo 13. og 14. november. Der skal vi diskutere retningen for Juristforbundet fremover. 

Frem mot landsmøtet har hovedstyret pekt ut tre politiske prioriteringer: 

• Juristers bidrag til totalberedskapen – forsvar for rettsstat og demokrati i krisetider. 

• Bedre tilgang til domstolene for alle. 

• Og trygg og kompetent innføring av kunstig intelligens. 

Dette er viktige samfunnsspørsmål.  

Men de henger også tett sammen med tariffspørsmålene. 

For uten riktig kompetanse i virksomhetene – og uten konkurransedyktige vilkår – blir det vanskelig å levere på disse oppgavene.

11. mai fyller Juristforbundet 60 år.

Gjennom seks tiår har én oppgave vært helt sentral: Å ivareta medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. 

Men resultatene skapes ikke først og fremst sentralt. De skapes ute i virksomhetene. 

De skapes av dere. Av engasjerte, kompetente og ansvarlige tillitsvalgte over hele landet. 

La meg derfor avslutte med dette: 

• Juristforbundet står sterkt fordi vi har et sterkt tillitsvalgtapparat. 

• Dere gjør en uvurderlig innsats for medlemmene våre. 

• Og dere gjør Juristforbundet til en sterkere organisasjon. 

Bruk disse dagene godt: 

• Del erfaringer. 

• Still spørsmål. 

• Utfordre oss. 

Så går vi sammen inn i et hovedoppgjør med gode forberedelser – og med et sterkt fellesskap i ryggen. 

Jeg ønsker dere en lærerik og inspirerende tariffkonferanse. Tusen takk for oppmerksomheten.