Stor betydning for alle jurister

Fjorårets regjering la i sommer endelig frem proposisjon til Norgeshistoriens første advokatlov, etter å ha ligget på vent i seks år. Juristforbundet har sendt høringssvar og deltok i dag på muntlig høring i Justiskomiteen. Der ble det særlig lagt vekt på viktigheten av å lovbeskytte juristtittelen og utfordringer knyttet til en opphevelse av rettsrådsmonopolet.

Lovbeskyttelse av tittelen «jurist»

Yrkestittelen «jurist» mangler i dag lovbeskyttelse. Det vil si at det ikke i lovs eller forskrifts form stilles formelle krav til å kunne kalle seg jurist. I det nye lovforslaget foreslås dette endelig lovfestet.

Dette er en seier for Juristforbundet. Forbundet har kjempet i flere tiår for at tittelen jurist forbeholdes dem som har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap.
Lovbeskyttelsen er viktig av flere grunner:

Yrkestittelen «jurist» skaper forventninger om juridisk kompetanse på høyt nivå. Den som søker råd hos -eller får et brev undertegnet av en jurist, forventer at vedkommende har den utdannelsen og kunnskapen som trengs for å bistå vedkommende. Mange vil dessuten ha en forventning om at jurister utøver faget sitt på en etisk god måte.  

I den nye loven foreslås det videre et forbud mot å villede ved uriktig bruk av tittelen eller gi uriktig inntrykk av at man har kvalifikasjoner som jurist. Dette forbudet støtter Juristforbundet.

Forbundet støtter også forslaget om at de som uriktig utgir seg for å være jurist, kan straffes etter straffeloven § 165.

Problematisk å oppheve rettsrådsmonopolet

I det nye lovforslaget foreslås det å oppheve rettsrådsmonopolet ved at enhver kan yte rettslig bistand utenfor en rettsprosess. Argumentene for dette er å gi publikum lettere tilgang til juridisk bistand.

I mange saker vil personer med annen yrkesbakgrunn kunne ha kompetanse til å yte forsvarlig bistand, hevder lovforslaget. En revisor kan for eksempel gi råd om skatterett, en arkitekt kan gi råd om forståelsen av plan -og bygningsloven.

Juristforbundet er særlig skeptisk til en slik opphevelse av rettrådsmonopolet. Kravene til å få advokatbevilling foreslås skjerpes i den nye loven og det skal stilles strenge krav til advokater når det gjelder forsikringsplikt og etiske krav. Det fremstår da som et paradoks at adgangen til å yte rettslig bistand utvides og det lempes på kravene til ikke-advokater som yter slik bistand.

Vanskelig å kvalitetssikre

Dette vil først og fremst berøre klientene ettersom dette vil innebære to ulike systemer for rettslig bistand med veldig ulike krav til kvalitet og sikkerhet.

Det vil bli vanskelig for den som søker juridisk bistand å skulle skille mellom ikke-jurister og advokater som gir juridisk bistand. Ved et frislipp fjerner man det rammeverket som er der for å sikre at de som gir bistand har juridiske grunnkvalifikasjoner.

Juristforbudet legger vekt på at dersom rettsrådsmonopolet oppheves må det som et minimum, i tillegg til at juristtittelen lovbeskyttes som foreslått i proposisjonen, stilles krav til sikkerhetsstillelse og en forsvarlig utøvelse av bistanden også for ikke-advokater.

Det bør også gis regler om taushetsplikt for personer som yter rettslig bistand.

Ikke-advokater i domstolene

I forlengelsen av opphevelsen av rettsrådsmonopolet er det foreslått at jurister uten advokatbevilling skal kunne opptre for domstolene. Juristforbundet er skeptisk til dette fordi det kan utvikles to ulike standarder for prosesshjelp, med ulike krav til kvalitet, sikkerhet og tilsyn.

De fleste trenger kyndig rettslig bistand for å ta seg frem i et komplisert regelverk. Det viktigste for Juristforbundet er å sikre kvalitet og kompetanse i tjenestene til dem som søker bistand. Etter vårt syn sikres tjenestene best ved at det stilles krav om advokatbevilling eller stilling som advokatfullmektig under tilsyn av en advokat.

I lovforslaget foreslås det å øke kravene til å få advokatbevilling, noe som vil bidra til å høyne den generelle kvaliteten sammenliknet med i dag. Da er det viktig at dette ikke undergraves ved at det gis mulighet for å opptre for domstolene uten tilsvarende kompetanse.

Prosedyrekravet bør opprettholdes

Lovutvalget foreslår, som nevnt over, endringer i vilkårene for å få advokatbevilling. Grunnkravet skal fortsatt være master i rettsvitenskap eller juridisk embetseksamen.

Noen av forslagene lyder: Prosedyrekravet erstattes delvis av et praktisk kurs, ansvaret for den generelle opplæringen av advokatfullmektigen flyttes fra prinsipal til foretak og praksiskravet økes fra to til tre år.

Det foreslås også en innføring av et semesterlangt advokatkurs i regi av universitetene. Utdanningen skal blant annet inneholde en praktisk del med prosedyretrening. Dette vil erstatte dagens prosedyrekrav.

Juristforbundet er enig i hovedgrepet som foreslås, men mener at prosedyrekravet bør opprettholdes eventuelt i kombinasjon med en evaluering og godkjenning. Juristforbundet forstår at det under den foreslåtte ordningen kan være vanskelig å skaffe seg prosedyreerfaring for kandidater som ikke arbeider ved et advokatkontor, men dette bør etter forbundets syn ikke være avgjørende ved en slik kvalitetsreform av advokatutdanningen.

Juristforbundet mener at erfaring fra rettergang ikke kan erstattes av en praktisk prøve utenfor rettergang. Det vil gå på bekostning av kvaliteten i utdanningen og tjenestene.

Les Juristforbundets høringssvar i sin helhet HER.