Vedtekter

 

KAPITTEL 1 – NAVN, FORMÅL OG ORGANISASJON

 

§ 1–1 Navn

Forbundets navn er Norges Juristforbund.

”Juristforbundet” kan brukes skriftlig og muntlig når det er naturlig å benytte en enklere og mer direkte betegnelse. Hovedstyret fastsetter retningslinjer for bruk av navn.

 Navnet kan forkortes med initialene JF.

 Juristforbundet er interesseorganisasjon for jurister og juridiske studenter.

 § 1–2 Formål

Forbundets formål er å:

a)      samle alle jurister og juridiske studenter om felles faglige, sosiale og økonomiske interesser

b)      arbeide for et høyt faglig og etisk nivå hos medlemmene

c)     arbeide for juristenes generelle anseelse, innflytelse og faglige autoritet

d)      arbeide for medlemmenes interesser når det gjelder ansettelses-, lønns- og arbeidsforhold

e)       synliggjøre betydningen av juridisk kompetanse i samfunnet

f)        arbeide for at rettsvitenskap tilbys som et kvalitetspreget og enhetlig universitetsstudium på høyt nivå

g)      tilby etter- og videreutdanning i juridiske fag

h)      utvikle relevante medlemstilbud

i)        samarbeide med andre akademikerorganisasjoner om saker av felles interesse

 § 1–3 Organisasjon

Forbundets organer er:

  • landsmøtet
  • hovedstyret
  • seksjonene
  • medlemsforeningene

 Forbundets administrasjon er lokalisert i Oslo.

 § 1-4 Elektronisk valg

Valg i Juristforbundet som omfatter mer enn 20 medlemmer kan gjennomføres som elektroniske valg etter retningslinjer fastsatt av Hovedstyret. Dette gjelder ikke valg på landsmøtet.

KAPITTEL 2 – MEDLEMSKAP

 § 2–1 Medlemskap

a)   Ordinære medlemmer

Følgende utdanning kvalifiserer for medlemskap i Norges Juristforbund:

  • Graden cand.jur. fra norsk universitet eller tilsvarende utdanning fra utenlandsk studiested
  • Mastergrad i rettsvitenskap fra norsk universitet og høgskole eller tilsvarende utdanning fra utenlandsk studiested

Hovedstyret utarbeider retningslinjer for hvilke mastergrader fra utlandet som skal kunne likestilles med norsk mastergrad. 

Dersom det antas å foreligge eksklusjonsgrunnlag etter § 2-4-1 ved søknad om medlemskap, skal søknaden legges frem for hovedstyret som har kompetanse til å nekte medlemskap på samme grunnlag som etter §2-4.

b)  Medlemmer opptatt på spesielle vilkår

Kandidater med mastergrad eller høyere eksamen fra Norge eller utlandet kan opptas som medlemmer hvis studiet omfatter juridiske tema og hvis kandidaten for øvrig har en relevant, juridisk yrkeserfaring som etter en samlet vurdering anses som likeverdig med kravene til ordinært medlemskap.

c)   Studentmedlemmer

Studenter kan opptas som medlemmer når de studerer rettsvitenskap ved universitet eller høgskole i Norge som tilbyr mastergradsutdanning i rettsvitenskap eller 3-årig utdanning som kan inngå i en mastergrad i rettsvitenskap. Medlemskap forutsetter godkjent studieplass.

Dokumentasjon kan kreves fremlagt.

Også studenter som kombinerer arbeid med utdanning kan bli medlem. Det fastsettes separate kontingentvilkår for denne gruppen.

Retten til studentmedlemskap opphører hvis avsluttende eksamen på masternivå ikke er avlagt etter åtte år som studentmedlem.

Studentmedlemskapet overføres automatisk til ordinært medlemskap etter avlagt master i rettsvitenskap

d)  Pensjonistmedlemmer

Medlemmer som ikke er yrkesaktive og som mottar pensjon, gis tilbud om pensjonistmedlemskap.

§ 2–2 Behandling av søknad

§ 2–2–1 Ordinært medlemskap, studentmedlemskap og medlemskap på spesielle vilkår

Søknad om ordinært medlemskap, medlemskap på spesielle vilkår og studentmedlemskap rettes til Norges Juristforbund.

Søknad om ordinært medlemskap avgjøres av hovedstyret. Hovedstyret kan delegere avgjørelsesmyndighet til generalsekretæren. Generalsekretærens avgjørelse kan innklages for hovedstyret.

Søknad om medlemskap på spesielle vilkår skal avgjøres av hovedstyret. Hovedstyret kan delegere avgjørelsesmyndighet til generalsekretæren. Generalsekretærens avgjørelse kan innklages for hovedstyret.

Hovedstyret kan utarbeide retningslinjer for hvordan opptak av nye medlemmer skal innrettes.

§2-2-2 Innplassering i organisasjonen

Medlemmene innplasseres i den seksjon og eventuelle medlemsforening de tilhører. Samtlige medlemmer av Norges Juristforbund skal tilhøre en seksjon. 

§ 2–3 Rettigheter og plikter

a)      Medlemmene kan benytte initialene MJF.

b)      Forbundets aktiviteter og tilbud er åpne for alle medlemmer med mindre annet er bestemt.

c)       Forbundet yter juridisk bistand til medlemmer i saker som angår arbeidsforholdet. Det ytes ikke slik bistand til pensjonistmedlemmer.

Hovedstyret utarbeider retningslinjer for hvordan bistanden skal innrettes.

d)      Retten til juridisk bistand i saker som angår arbeidsforholdet forutsetter minimum én måneds medlemskap. Bistand ytes i tvister som har oppstått etter innmelding i forbundet. Hovedstyret utarbeider retningslinjer for den juridiske bistanden.

e)       Medlemmer som ikke betaler kontingent innen forfall, kan tape sitt medlemskap. Hovedstyret fastsetter nærmere regler for når medlemskapet anses opphørt.

f)        Medlemmer som ikke har betalt forfalt kontingent, kan ikke påberope seg medlemsrettigheter.

g)      Ved gjeninnmelding skal eventuelt resterende kontingent betales før nytt medlemskap innvilges.

h)      Utmelding skal skje skriftlig med en måneds varsel regnet fra den første i påfølgende måned.

i)        Hovedstyret kan i særlige tilfeller frita et medlem fra å betale kontingent for et bestemt tidsrom.

j)        Aksept av medlemsbetingelsene er en forutsetning for medlemskap

 § 2–4 Disiplinærreaksjoner

§ 2–4–1 Medlemmer

Har et medlem motarbeidet forbundets formål eller skadet forbundets eller profesjonens anseelse, kan hovedstyret gi medlemmet en irettesettelse eller, i særlig alvorlige tilfeller, ekskludere medlemmet.

Vedtak om disiplinærreaksjoner krever tilslutning fra minst seks av hovedstyrets medlemmer.

Medlemmet skal kunne uttale seg i saken, og disiplinærreaksjoner skal begrunnes skriftlig.

Vedtak om eksklusjon kan klages inn for landsmøtet innen 30 dager fra medlemmet har mottatt meddelelse om eksklusjonen. Inntil landsmøtet har avgjort klagen, er medlemmet ekskludert fra Norges Juristforbund og har i denne perioden ikke medlemsrettigheter.

§ 2–4–2 Andre

Seksjonsstyrer og styrene for medlemsforeninger kan gis en irettesettelse av hovedstyret etter reglene i § 2–4–1.

KAPITTEL 3 – ORGANER

 § 3–1 Landsmøtet – felles regler

Landsmøtet er forbundets øverste organ.

Alle medlemmer av forbundet gis mulighet til å følge landsmøtet. Valgte representanter har tale-, forslags- og stemmerett. Landsmøtet kan lukkes i særlige tilfeller etter vedtak gjort av tilstedeværende representanter. 

§ 3–1–1 Representanter

Følgende møter på landsmøtet med tale-, forslags- og stemmerett:

Fire medlemmer fra hver seksjon som velges av seksjonsstyrene.

39 øvrige representanter som fordeles proporsjonalt mellom seksjonene, med unntak av Juristforbundet-Student. Representantene skal enten velges på årsmøtet, seksjonene kan avholde elektronisk valg eller årsmøtet kan gi fullmakt til at seksjonsstyret oppnevner/supplerer delegasjonen. Antall yrkesaktive medlemmer per 1. januar danner utgangspunkt for beregningen.

Seksjonens hovedstyrerepresentant kan ikke velges som representant.

Hovedstyrets medlemmer har tale- og forslagsrett på landsmøtet.

§ 3–1–2 Innkalling

Innkalling til ordinære landsmøter skal være skriftlig og sendes ut til seksjonene senest 30.juni i det året møtet holdes. Innkallingen skal inneholde foreløpig dagsorden. Frist for seksjoner til å kreve andre saker ført opp på den endelige dagsordenen og til å oppnevne sine representanter skal settes til én måned før møtet skal holdes. Medlemsforeninger under seksjonene kan fremme saker til landsmøtet innenfor den samme fristen. Medlemsforeninger skal varsles om tidspunkt for landsmøtet. Endelig dagsorden sendes ut til de oppnevnte representantene senest 10 dager før møtet skal holdes. Jf. § 3-2-1.

Alle forbundets medlemmer kan fremme sak til behandling på landsmøtet. Saken må være fremmet senest 3 måneder før landsmøtet. Saken fremmes via seksjonsstyret, som gir sin anbefaling om videre behandling av saken. Dersom saken fremmes direkte til sekretariatet eller hovedstyret, skal saken oversendes relevant seksjonsstyre til uttalelse. Seksjonsstyret skal oversende saken med anbefaling om videre behandling til hovedstyret, senest 1 måned før landsmøtet. Hovedstyret skal fremme saken for landsmøtet med innstilling til vedtak.

§ 3–1–3 Møteleder

Hovedstyret skal foreslå møteleder, og eventuell vara for denne. Navn på foreslått møteleder og eventuell vara skal sendes ut til delegatene sammen med endelig dagsorden. Møteleder må være medlem av forbundet. Medlemmer av hovedstyret kan ikke velges til møteleder.

Hvis landsmøtet ønsker en annen møteleder enn den hovedstyret foreslår, skal vedkommende velges blant representantene på landsmøtet.

§ 3–1–4 Beslutningsdyktighet

Landsmøtet er beslutningsdyktig når minst tre seksjoner og minst 30 stemmeberettigede er til stede. Hvis landsmøtet ikke er beslutningsdyktig, skal det innkalles til nytt møte med samme dagsorden. Innkallingen til slikt møte skal skje med minst samme frist som ekstraordinært landsmøte. Møtet vil være beslutningsdyktig når minst 20 stemmeberettigede og minst to seksjoner er til stede.

§ 3–1–5 Avstemning

Representantene har stemmeplikt. Hver representant har kun én stemme.Delegasjonene gis anledning til å stille med fullmakt én til én.Alle avstemninger under landsmøtet foregår normalt ved håndsopprekning. Skriftlig avstemning holdes dersom minst fem representanter forlanger det. Ved valg avholdes skriftlig avstemning dersom minst en representant forlanger det.

Alle beslutninger fattes med simpelt flertall blant de fremmøtte representantene, med mindre annet følger av vedtektene.

Personvalg avgjøres ved alminnelig flertall. Foreligger det flere enn to kandidater til et verv, skal det stemmes i flere omganger. Representantene kan kun stemme på én kandidat til posisjonen pr omgang. Den kandidaten som har færrest stemmer strykes. Stemmegivningen fortsetter frem til én kandidat oppnår alminnelig flertall.

Hvis det stemmes over to eller flere forslag, blir det forslaget vedtatt som får flest stemmer. Ved stemmelikhet gis presidenten stemmerett. Presidenten kan ikke gis stemmerett ved valg. Stemmelikhet ved valg avgjøres ved loddtrekning.

§ 3–1–6 Protokoll

Generalsekretæren har ansvaret for at det føres protokoll fra landsmøtets forhandlinger. Protokollen underskrives av to valgte representanter.

§ 3–2 Ordinært landsmøte

§ 3–2–1 Tidspunkt

Landsmøtet skal holdes annet hvert år. Møtet skal avholdes innenfor tidsrommet 1. oktober-

30. november.

§ 3–2–2 Innkalling til landsmøtet

Sammen med endelig dagsorden sendes ut:

  • hovedstyrets beretning for inneværende landsmøteperiode
  • revidert og godkjent regnskap for de to foregående år med årsberetning etter regnskapslovens bestemmelser samt rapport fra desisjonskomiteen
  • forslag til prinsipprogram for Norges Juristforbund
  • forslag til hovedsatsingsområder for forbundets aktivitet i kommende periode
  • rammebudsjett for kommende landsmøteperiode
  • forslag til ordinære kontingenter for kommende landsmøteperiode
  • valgkomitéens forslag
  • eventuelle saker som hovedstyret ønsker å legge frem for landsmøtet
  • saker som er korrekt meldt inn for behandling av seksjoner, medlemsforeninger og medlemmer av forbundet

Landsmøtesakene skal gjøres tilgjengelig på forbundets nettsider i forkant av landsmøtet.

§ 3–2–3 Dagsorden for landsmøtet

Landsmøtet skal behandle:

  • valg av møteleder
  • godkjenning av fremmøtte delegater og fullmakter
  • valg av to representanter til å underskrive protokollen
  • forretningsorden for landsmøtet
  • kjøreplan for behandling av sakene
  • frist for å melde inn skriftlige endringsforslag til sakene på dagsorden
  • hovedstyrets beretning for inneværende landsmøteperiode
  • revidert og godkjent regnskap for de to foregående årene med årsberetning etter regnskapslovens bestemmelser samt rapport fra  kontrollkomitéen
  • foreløpig økonomirapport for inneværende år
  • prinsipprogram for Norges Juristforbund
  • hovedsatsinger for forbundets aktivitet i kommende periode
  • rammebudsjett for kommende landsmøteperiode
  • fastsettelse av kontingent for kommende landsmøteperiode
  • valg av president i forbundet i år der presidenten er på valg, jf. § 3-5-1
  • valg av visepresident i forbundet
  • valg av to medlemmer til hovedstyret
  • valg av ett felles varamedlem for presidenten, visepresidenten og de to valgte medlemmene til hovedstyret
  • orientering om hvem de enkelte seksjonene har utpekt som medlem og varamedlemmer til hovedstyret
  • valg av leder og fire medlemmer til kontrollkomitéen
  • valg av leder til valgkomiteen
  • valg av revisor
  • eventuelle valg av medarbeidere i sekretariatet som har permisjon fra sin stilling i staten for å arbeide i den organisasjonen de er medlem av
  • de forslag som for øvrig er satt opp på dagsordenen av hovedstyret eller korrekt meldt inn for behandling

Landsmøtet kan bare behandle saker som er oppført på dagsordenen.

Under landsmøtet skal endringer i kjøreplan og forslag og endringer til sakene til behandling gjøres tilgjengelig for delegatene gjennom egnet kommunikasjonskanal.

 § 3–3 Ekstraordinært landsmøte

§ 3–3–1 Tidspunkt

Ekstraordinært landsmøte avholdes når hovedstyret beslutter det, eller når minst to av seksjonene krever det.

§ 3–3–2 Innkalling

Innkalling med sakspapirene skal sendes ut senest 10 dager før møtet avholdes. Sakspapirene skal beskrive saksforholdet og gjengi eventuelle forslag til vedtak. Det skal også informeres om hvem som har krevd møtet avholdt.

§ 3–3–3 Dagsorden

Ekstraordinært landsmøte skal behandle:

  • valg av møteleder
  • valg av to representanter til å underskrive protokollen
  • de forslag som er satt opp på dagsordenen av hovedstyret eller etter forslag fra seksjonene

Ekstraordinært landsmøte har tilsvarende beslutningskompetanse som ordinært landsmøte.

Ekstraordinært landsmøte kan bare behandle saker som er oppført på dagsordenen.

§ 3–4 Hovedstyret

 § 3–4–1 Hovedstyrets sammensetning

Hovedstyret består av ni medlemmer.

Forbundets president, visepresident og to øvrige styremedlemmer samt ett varamedlem, velges av landsmøtet. Presidenten, visepresidenten og de direkte valgte styre- og varamedlemmene kan i styreperioden ikke samtidig være medlem av et seksjonsstyre. Varamedlemmet møter når presidenten, visepresidenten eller ett av de to direkte valgte styremedlemmene har meldt forfall. Hovedstyret kan bestemme at varamedlemmet skal gis en utvidet rett til å møte med tale- og forslagsrett.

Forbundets president velges for en første periode på fire år, dvs. to landsmøteperioder. Hvis samme person gjenvelges, blir neste periode på to år. En og samme person kan maksimalt velges som president for åtte år til sammen.

Visepresidenten er presidentens stedfortreder. Hvis presidenten trekker seg fra sitt verv, eller av andre grunner ikke er i stand til å ivareta vervet, skal visepresidenten fungere som forbundets leder til ny president er valgt på ekstraordinært eller ordinært landsmøte.

Hver av de fem seksjonene utpeker ett styremedlem, som skal være seksjonslederen eller et annet medlem av seksjonsstyret. Styremedlemmet skal ha to personlige varamedlemmer som også må være medlem av seksjonsstyret. Varamedlem én innkalles ved forfall og deretter varamedlem to hvis også varamedlem én har forfall.

De ansatte i sekretariatet kan velge en representant som møter fast i hovedstyret. Representanten har tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. Valgperioden er den samme som for øvrige styremedlemmer. Ved varig forfall gis de ansatte mulighet til å foreta suppleringsvalg.

President, visepresident og to styremedlemmer velges direkte av landsmøtet. Begge kjønn skal være representert med minst to av denne gruppen.

Styremedlemmene og visepresidenten fungerer i landsmøteperioden som er to år. Styremedlemmer utnevnt av seksjonene skal fratre hvis de går ut av seksjonsstyret i perioden. Varamedlemmene trer inn i hovedstyret som ordinære styremedlemmer ved permanent forfall etter fastsatt rekkefølge.

Dersom styremedlemmet og/eller varamedlemmene som er utnevnt av seksjonen fratrer i perioden, utpeker seksjonen nytt styremedlem og nye varamedlemmer som tiltrer hovedstyret.

§ 3–4–2 Hovedstyrets møter

Hovedstyret fører protokoll fra alle sine møter. Protokollen sendes til seksjonsstyrene.

Hovedstyret er beslutningsdyktig når minst fem medlemmer er til stede, med unntak av saker etter

§ 2 – 4 om disiplinærreaksjoner. Styremøtene ledes av presidenten, alternativt visepresidenten eller særskilt valgt møteleder. Ved stemmelikhet har møteleder dobbeltstemme. Styremedlemmene har stemmeplikt.

§ 3–4–3 Hovedstyrets oppgaver

Hovedstyret har det overordnede ansvaret for forbundets virksomhet mellom landsmøtene. Hovedstyret innkaller til landsmøter og deltar på disse med forslags- og talerett. Hovedstyret skal holde seg orientert om forbundets økonomiske stilling og plikter å påse at virksomheten, regnskapet og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll og i overensstemmelse med formålsparagrafen for Norges Juristforbund.

Hovedstyret fastsetter regnskapet.

Hovedstyret ansetter generalsekretæren.

Hovedstyret godkjenner vedtekter for seksjonene og underlagte medlemsforeninger.

Hovedstyret godkjenner opprettelse og eventuelt nedleggelse av medlemsforeninger.

Hovedstyret utarbeider forslag til prinsipprogram. Det skal markere medlemmene utad på grunnlag av det vedtatte prinsipprogrammet og følge opp øvrige vedtak gjort av landsmøtet. Hovedstyret har ansvaret for Norges Juristforbunds overordnede lønns- og interessepolitiske arbeid og for samarbeidet med andre organisasjoner

§ 3-5 Kontrollkomité

Kontrollkomitéen skal godkjenne forbundets regnskap endelig hvert kalenderår. Komitéen er i tillegg gitt oppgaver knyttet til oppfølging av landsmøtets vedtak og overordnet økonomikontroll.

Kontrollkomitéens oppgaver og arbeidsform fremgår av egen instruks som er vedtatt av landsmøte.

Kontrollkomitéen består av 5 medlemmer som velges av landsmøte, inkludert en leder som velges separat. Det skal også velges to varamedlemmer i prioritert rekkefølge som tilrer ved midlertidig eller permanent forfall.

Bare medlemmer av forbundet kan sitte i kontrollkomitéen, og alle forhold rundt medlemskapet må være i orden.

Medlemmene i kontrollkomitéen kan ikke samtidig ha verv i forbundet på sentralt nivå eller sitte i hovedstyret, seksjonsstyrene eller foreningsstyrene. Ansatte i sekretariatet kan heller ikke være i kontrollkomitéen.

§ 3-6 Valgkomite for Juristforbundet

Valgkomiteen består av inntil fem medlemmer. Leder velges av landsmøtet. Seksjonsstyrene, unntatt JF-Student, samarbeider etterfølgende om valg av hver sin representant til valgkomiteen slik at krav til kjønnsbalanse, geografi og kompetanse blir ivaretatt. Landsmøtet fastsetter instruks for arbeidet i valgkomiteen.

 

§ 3–7 Seksjonene

Forbundet er delt inn i følgende medlemsseksjoner:

  • seksjon for statsansatte jurister - Juristforbundet-Stat
  • seksjon for kommunalt ansatte jurister - Juristforbundet-Kommune
  • seksjon for privatansatte jurister - Juristforbundet -Privat
  • seksjon for dommere - Juristforbundet-Dommerforeningen
  • seksjon for juridiske studenter - Juristforbundet-Student

§ 3–7–1 Seksjon for statsansatte jurister

De statsansatte juristene, med unntak av embetsdommerne, danner til sammen Juristforbundet-Stat. Seksjonen representerer de statsansatte i felles saker om lønns- og arbeidsvilkår og utøver sin virksomhet innenfor rammen av særskilte vedtekter. Statlige ledere beskrevet i § 3 - 9 - 4 kan unntas fra deler av denne aktiviteten.

Styret velges på årsmøtet for Juristforbundet-Stat som avholdes hvert annet år senest én måned før landsmøtet i Norges Juristforbund. Medlemsforeningene er representert på årsmøtet iht. seksjonens vedtekter. Det er anledning til å gjennomføre elektronisk avstemning etter nærmere retningslinjer gitt av hovedstyret. Årsmøtet skal behandle styrets forslag til handlingsplan for drift av seksjonen.

§ 3–7–2 Seksjon for kommunalt ansatte jurister

De kommunalt og fylkeskommunalt ansatte juristene danner til sammen Juristforbundet-Kommune. Seksjonen representerer de kommunalt og fylkeskommunalt ansatte i felles saker om lønns- og arbeidsvilkår og utøver sin virksomhet innenfor rammen av særskilte vedtekter. 

Styret velges på årsmøtet for Juristforbundet-Kommune som avholdes hvert annet år senest én måned før landsmøtet i Norges Juristforbund. Medlemsforeningene er representert på årsmøtet iht. seksjonens vedtekter. Det er anledning til å gjennomføre elektronisk avstemning etter nærmere retningslinjer gitt av hovedstyret. Årsmøtet skal behandle styrets forslag til handlingsplan for drift av seksjonen. 

§ 3–7–3 Seksjon for jurister i privat sektor

Jurister i privat sektor danner til sammen Juristforbundet-Privat. Sentrale medlemsgrupper er jurister, advokater, advokatfullmektiger og rettshjelpere med tilhørighet i privat sektor.

Daglig leder, partnere og øvrige stillinger på samme nivå kan, etter eget ønske, søke medlemskap i Norges Juristforbunds forum for ledere og eiere i privat sektor i stedet for den ordinære medlemsforeningen i virksomheten, se § 3-9-5.

Seksjonen representerer de privatansattes interesser i saker om lønns- og arbeidsvilkår og utøver sin virksomhet innenfor rammen av særskilte vedtekter. Styret velges på årsmøtet som avholdes hvert annet år senest én måned før landsmøtet i Norges Juristforbund. Deltakelse på årsmøtet skjer iht. seksjonens vedtekter. Det er anledning til å gjennomføre elektronisk avstemning etter nærmere retningslinjer gitt av hovedstyret. Årsmøtet skal behandle styrets forslag til handlingsplan for drift av seksjonen.

§ 3–7–4 Seksjon for dommere

Den norske Dommerforening representerer embetsdommerne i de alminnelige domstoler. Seksjonen utøver sin virksomhet innenfor rammen av særskilte vedtekter. Det er anledning til å gjennomføre elektronisk avstemning etter nærmere retningslinjer gitt av hovedstyret. 

§ 3–7–5 Seksjon for studenter

Juristforbundet-Student representerer de juridiske studentene. Seksjonen utøver sin virksomhet innenfor rammen av særskilte vedtekter. Det er anledning til å gjennomføre elektronisk avstemning etter nærmere retningslinjer gitt av hovedstyret.

§ 3–8 Medlemsforeninger

§ 3–8–1 Tilknytning til medlemsforeninger

Innenfor seksjonene kan det opprettes medlemsforeninger. Medlemsforeninger kan organiseres etter tariffområde, bedrift/konsern, etat, en region eller etter annet yrkesmessig felleskap. Medlemsforeninger skal omfatte samtlige medlemmer med tilknytning til området. Hovedstyret skal godkjenne seksjonenes inndeling i underenheter i henhold til seksjonens vedtekter. (se § 3-5-3)

Medlemsforeningene utøver sin virksomhet innenfor rammen av egne vedtekter. 

§ 3–8-2 Særkontingent

Foreninger og seksjoner kan fastsette særkontingent for egen drift. Hovedstyret utarbeider retningslinjer for særkontingent.

§ 3–8–3 Virksomhetsvise enheter

For å ivareta det tariffmessige og organisatoriske arbeidet på den enkelte arbeidsplass, kan det dessuten opprettes virksomhetsvise enheter innenfor den enkelte seksjon.

Nærmere bestemmelser om betegnelse på og organisering og omfang av disse enhetene fastsettes i den enkelte seksjons vedtekter. I seksjonenes vedtekter kan det også inntas bestemmelser om disse enhetenes representasjon på seksjonenes årsmøter. 

§ 3-8-4 Statlige lederstillinger

Medlemmer som innehar sentrale lederfunksjoner i statlig forvaltning så som departementsråd, ledere av direktorat, riksadvokaten og øvrige stillinger på samme nivå, kan etter eget ønske, stå tilsluttet Norges Juristforbunds forum for statsansatte ledere i stedet for den ordinære medlemsforeningen i virksomheten.

Norges Juristforbunds forum for ledere er faglig og organisatorisk tilordnet Juristforbundet-Stat, men medlemmene omfattes ikke av det kollektive lønns- og tariffarbeidet, og medlemmene kan heller ikke tas ut i arbeidskonflikt. For øvrig gjelder alle rettigheter og plikter i medlemskapet.

Avklaring av hvilke medlemmer som omfattes av ordningen, avgjøres av hovedstyret.

§ 3–8–5 Norges Juristforbunds forum for ledere og eiere i privat sektor

Medlemmer som er eier, partner eller har annen stilling på samme nivå, kan etter eget ønske, stå tilsluttet Norges Juristforbunds forum for ledere og eiere i privat sektor i stedet for den ordinære medlemsforeningen i virksomheten. Norges Juristforbunds forum for ledere og eiere i privat sektor er faglig og organisatorisk tilordnet Juristforbundet-Privat, men medlemmene omfattes ikke av det kollektive lønns- og tariffarbeidet, og medlemmene kan heller ikke tas ut i arbeidskonflikt. For øvrig gjelder alle rettigheter og plikter i medlemskapet.

Ved tvil om medlemmet omfattes av ordningen avgjøres søknaden av hovedstyret.

§ 3-9 Utvalg 

§ 3-9-1 Kvinneutvalg

Utvalget kan kun instrueres av landsmøtet, men hovedstyret kan be utvalget om å gi innstillinger i saker som ligger til utvalgets mandat. Utvalget ligger organisatorisk under hovedstyret.

Leder av JFs kvinneutvalg velges av landsmøtet etter forslag fra hovedstyret.

Retningslinjer for utvalget vedtas av landsmøte etter forslag fra hovedstyret.

§ 3-9-2 Inkluderings- og mangfoldsutvalg

Utvalget kan kun instrueres av landsmøtet, men hovedstyret kan be utvalget om å gi innstillinger i saker som ligger til utvalgets mandat. Utvalget ligger organisatorisk under hovedstyret.

Leder av JFs inkluderings- og mangfoldsutvalg velges av landsmøtet etter forslag fra hovedstyret.

Retningslinjer for utvalget vedtas av landsmøte etter forslag fra hovedstyret.

§ 3-9-3 Fagutvalg

Hovedstyret har adgang til å oppnevne og utnevne medlemmer til fagutvalg. 

§ 3-10 Nettverk

§ 3-10-1 Faglige og geografiske nettverkDet kan etableres nettverk på tvers av forbundets seksjoner og medlemsforeninger. Nettverkene etableres basert på faglig interessefellesskap, eller geografisk tilhørighet. Nettverkenes formål er å gi medlemmene faglig vekst og utvikling, og sosiale møteplasser over hele landet

§ 3-10-2 NettverksstyretHovedstyret oppnevner et nettverksstyre bestående av inntil 10 personer. Nettverksstyret har som oppgave å initiere og legge til rette for effektiv drift av Juristforbundets faglige og geografiske nettverk.

KAPITTEL 4 – ADMINISTRASJON

 § 4–1 Sekretariatet

Forbundets daglige virksomhet utøves av sekretariatet som ledes av generalsekretæren.

Ansatte i sekretariatet og i tilknyttede virksomheter som helt eller delvis er eiet eller kontrollert av Norges Juristforbund, er ikke valgbare til seksjonsstyrer, hovedstyret eller landsmøtet.

§ 4–2 Tidsskrift

Forbundet utgir medlemsbladet Juristkontakt.

§ 4–3 Regnskap og revisjon

Forbundets regnskapsår er kalenderåret.

Forbundets årsregnskap revideres av en statsautorisert eller registrert revisor som velges av landsmøtet for to år av gangen.

KAPITTEL 5 – VEDTEKTSENDRINGER OG OPPLØSNING

§ 5–1 Vedtektsendringer

Landsmøtet kan endre vedtektene med 2/3 flertall av de avgitte stemmene.

§ 5–2 Oppløsning

Beslutning om oppløsning av forbundet kan skje på landsmøtet med 3/4 flertall av de avgitte stemmene. Forslag om oppløsning kan fremmes av hovedstyret eller minst fire seksjoner. Landsmøte der forslag om oppløsning skal behandles, kan tidligst holdes seks måneder etter at slikt forslag er fremmet.

Hvis forbundet blir oppløst, beslutter landsmøtet på hvilken måte eiendelene skal disponeres.