Undervisning- og eksamensformer må henge med i nåtiden

Publisert 04.10.2022 av Johannes Ørn Thorsteinsson, Leder, Juristforbundet - Student

Foto: Juristforbundet/Sturlason

Vi er nå godt i gang med det første normale semesteret siden høsten 2019. Jeg tror alle som opplevde studier over Zoom eller Teams fra stuebord eller trange soverom er fornøyd med at samfunnet er tilbake til en normal hvor fysiske møter er en del av studiehverdagen.

Vi jusstudenter er godt kjent med både eksamen og eksamenssituasjonen. I en ordinær studiehverdag gjennomføres de fleste eksamener som skoleeksamener, med ulikt innslag av hjelpemidler. En skoleeksamen varer gjerne seks timer og den kan omfatte opp mot 30 studiepoeng, og i noen tilfeller mer enn det. En så ensformig vurderingsform gjør at mange studenter opplever at eksamensresultatene ikke alltid reflekterer faktisk kunnskap. Det er ikke en form som alle mestrer like godt. I tillegg er det få timer til rådighet for å vise kunnskapen fra et helt semester. Det bør også stilles spørsmål ved realismen bak mange eksamener slik de praktiseres i dag. Etter mitt syn er eksamensmodellen mange steder fremdeles lagt opp til å passe en arbeidshverdag som ikke lenger eksiterer. Det sentrale må være å bruke de kildene som finnes, ikke om studenten tilfeldigvis husker dem på rams eller ikke.

Varierte vurderingsformer

Eksamenssituasjonen ble i lang tid påvirket av pandemisituasjonen, hvor eksamen enten ble gjennomført som en skoleeksamen hjemme, eller hjemmeeksamen over flere dager. Etter mitt syn speiler en slik eksamensavvikling i større grad arbeidshverdagen studentene vil møte. Jeg håper at studiestedene vurderer fordelene og ulempene med hjemmeeksamen når eksamensplanen legges fremover. Et større innslag av hjemmeeksamener med ulikt opplegg vil også svare på studentenes ønske om mer varierte vurderingsformer. I tillegg må studiestedet vurdere muligheten for i større grad å ta i bruk muntlig prøvingsform, selv om dette kan være både kostbart og tidkrevende.

Fleksibilitet er viktig

En annen ting vi jusstudenter er godt kjent med, er forelesninger. I pandemitiden var videoforelesninger for mange studenter et gode, da det gjorde studielivet mer fleksibelt. Dette er viktig for de personene som har andre forpliktelser, eksempelvis familie eller deltidsjobb. Når vi vet at en stor del av studenter har deltidsjobb, er fleksibilitet viktig. Løsningen behøver ikke å være enten eller. Det bør ikke bare være digital undervisning, ei heller bare analog undervisning hvor digitaliseringen forsvinner. Studiet skal også, for de fleste, være hovedbeskjeftigelsen. Likevel må det kunne forventes at forelesninger og annen undervisning tilgjengeliggjøres. Jeg håper at studiestedene kan ta dette perspektivet med seg når undervisningsopplegget fremover skal utformes.