Skulder ved skulder for rettsstaten

Dette har vært en mørk høst for rettsstaten. Baneheia- og Tengssakene. Ulovlige ransakinger av rusavhengige. Ulovlige fengslinger av dem som ikke klarer å betale bøtene sine. Dette er grupper som samfunnet har valgt å ikke ivareta – for vi både har og tar dette valget. Dette angår alle jurister og oss alle som enkeltmennesker. Ulovlige eller uhjemlede ransakinger og fengslinger hører til helt andre typer samfunn enn dem vi liker å tro vi tilhører. Likevel skjer dette her hos oss.

Det finnes flere og mer usynlige tegn på mørket. Som den lange ventetiden i mange offentlige organer. Fraværet av jurister i kommunene, på områder hvor det fattes alvorlige og inngripende beslutninger i borgernes liv. Tenk bare på hva det betyr for folk at reglene tolkes og etterleves riktig i kommunenes plan- og bygningsetat eller i kommunale sykehjem og helsehus.

Den manglende tilgangen til rettshjelp for alle som trenger det. Tilgangen til domstolsavgjørelser som gjøres fjernere og fjernere for innbyggerne. For tilgangen til domstol og retten til å få saken sin prøvet av en dommer er ikke alene avhengig av nærhet i distanse, som enkelte vil forlede oss til å tro. Nærhet i tid er langt viktigere, da de færreste har mulighet til å vente årevis på en avgjørelse. Og viktigst; det må være økonomisk mulig for folk flest å kunne få prøvet sin sak for domstolene. Det er det ikke i dag.

Et velregulert arbeidsliv, hvor arbeidsmiljøloven og avtaler mellom partene respekteres og etterleves, som ivaretar både arbeidstaker og arbeidsgiver, er en av forutsetningene for den velferdsstaten vi er så stolte av. Jeg opplever imidlertid manglende etterlevelse av vårt regulerte arbeidsliv.

Kanskje på grunn av manglende kunnskap om reglene alene. Etter mange år som tillitsvalgt er jeg ganske sikker på at få arbeidsgivere på sparket kan ramse opp de hviletidsreglene i arbeidsmiljøloven. Riktig etterlevelse av hviletidsbestemmelsene er en forutsetning for å ivareta arbeidstakernes helse. Det burde være god nok grunn til å kjenne disse reglene, uavhengig av hvilke sanksjonsmuligheter som finnes.

Det er alltid en utfordring med utbrukte sportsmetaforer. Ikke minst i disse VM-tider når fotballkampene spilles i et diktatur med et verdisett som står langt fra rettssamfunnet Juristforbundet arbeider for. Men metaforen står seg likevel. Juristforbundet skal være et sted hvor alle har sin rolle og spiller hverandre gode for å gjenvinne og styrke tilliten til rettsstaten.

Hvert eneste en av våre over 22 000 medlemmer fra hele juristprofesjonen. Hver enkelt av de fem seksjonene vi er organisert i – Privat, Stat, Kommune, Dommerforeningen og Student. Hver eneste ansatt i sekretariatet. For hver eneste dag å bidra til å bevare og styrke rettsstaten og rettssamfunnet. Hver for oss og sammen.

Jeg har stor tro på at Juristforbundet bør bestå av sterke og selvstendige seksjoner, som samhandler godt og samarbeider tett. Og vi har et best mulig sekretariat som samvirker best mulig med de tillitsvalgte organene. Vi har lite å tjene på at seksjoner og sekretariat arbeider hver for seg. Da blir det siloer og lite lagspill. I Juristforbundet håper jeg – og tillater meg å si at jeg forventer – at vi kan stå skulder ved skulder i å ivareta våre felles interesser.

Det kan hende, og jeg er ganske sikker på, at dersom våre tillitsvalgte hos statsforvalterne, i påtalemyndigheten eller i domstolen er tydelige på hvilke konsekvenser de ser av manglende rettshjelp, dårlige rammevilkår for advokater har i enkelte saker, hvor få timer det betales for, så vil det slå kraftigere og være bedre sannhetsbevis enn noe annet. Om våre tillitsvalgte i påtalemyndighet og hos advokatene er tydelige på hvor vanskelig det er å få raske nok avgjørelser i domstolen, beskriver det domstolens tynne bemanning og dommernes arbeidshverdag og rammevilkår bedre enn noe. Dersom våre tillitsvalgte dommere og advokater adresserer spørsmålet om påtalemyndigheten har nok ressurser, om den er selvstendig og objektiv nok i forhold til politiet, vil det gi et helt annet og langt bedre grunnlag for en utredning av å skille politi og påtalemyndighet.

Vårt ansvar blir å yte et kraftig bidrag til at det skal bli en ny vår for rettsstaten, og sørge for at vårt samfunn er et rettssamfunn. Hvor avstanden er minst mulig mellom det å ha rett og det å få rett. For den nye våren må komme.

Fundamentet for å få dette til må være det laget vi alle er en del av. Hvor det gis rom for gode individuelle prestasjoner, samtidig som vi har felles visjon og mål. Da vinner Juristforbundet som lag. Til beste for rettsstaten, rettssamfunnet og folk flest. Jeg ønsker dere alle med på det laget.