Mistenkte barns rettsikkerhet må styrkes
Politiets avhørsmetoder har blitt utviklet de siste årene, også inn mot avhør av fornærmede barn. Det samme kan ikke sies om avhør av barn som er mistenkt for lovbrudd.
Statsadvokaten i Trøndelag har konkludert med at de tre små guttene på 4, 5 og 6 som fikk skylden for dødsfallet til fem år gamle Silje fra 1994 er uskyldige.
Denne saken er vond for alle involverte. Den er vonde for de som nå har mistet så mange år etter at de ble vurdert som de skyldige. Og den er vond for de etterlatte etter Silje, som nå står igjen med enda flere spørsmål og enda færre svar, og det samme uerstatterlige tapet.
Avhørt som voksne
Politiets etterforskning og avhørsmetoder av guttene i 1994 har i ettertid blitt kraftig kritisert av en rekke eksperter, som advarte om muligheten for at guttene var blitt utsatt for justismord.
I dag har politiet bedre avhørsmetodikk på barn enn i 1994. De siste tiårene har det også vært en positiv utvikling i hvordan vi ivaretar barn som er fornærmet i straffesaker. Dessverre har det ikke vært en tilsvarende utvikling for avhør av barn som er mistenkt for lovbrudd. De fleste mistenkte blir fortsatt avhørt i et system tilpasset voksne.
Flere andre land har egne systemer for behandling av barn i rettssystemet. Barneombudet mener det er på høy tid at Justisdepartementet gjennomgår reglene slik at de tilpasses barn i sårbare situasjoner, slik FNs barnekonvensjon krever. Denne oppfordringen forventer Juristforbundet at følges opp av Justisdepartementet.
Mistenkte barn på barnehusene
Nå behandler Stortinget et representantforslag fra SV om styrking om de statlige barnehusene. Her foreslår SV at målgruppen til barnehusene utvides til også å gjelde mistenkte barn. Juristforbundet har gitt dette sin fulle tilslutning. Men forslaget ser dessverre ikke ut til å få tilslutning i Stortinget.
Det finnes omtrent ikke forskningsinnsats på mistenkte barn i straffesaker og hvordan en kan tilrettelegge for dem under avhør i straffesaker. Vi har flere ganger påpekt, også overfor Stortinget, at det at man kontinuerlig nedprioriterer forskning om jussens og rettsvitenskapens betydning for å sikre rettsstaten vår, vil etter 2022 fremstå som merkelig. Juristforbundet er svært opptatt av at alle steiner snus for å styrke rettsstaten og rettssikkerheten – særlig etter Silje-saken og et 2022 som har skapt redusert tillit til rettssamfunnet.
En tung bør å bære
Silje-saken kom aldri for domstolene. Men denne saken, og andre saker som har vært gjenopptatt den senere tid, bør minne oss om en annen stor samfunnsutfordring som historien ikke vil behandle pent. Selv om det er vedtatt, foregår fortsatt ikke lyd- og bildeopptak i domstolene. Fordi Stortinget ikke har funnet grunn til finansiere dette. Det er et alvorlig rettssikkerhetsproblem både for barn og voksne at forhandlingene ikke kan dokumenteres i ettertid. Ikke fordi det ikke er besluttet, men fordi det ikke er finansiert.
Når nye saker gjenopptas om 10, 15, 20 år – hva gjør vi da?
Da står vi fortsatt uten lyd- og bildeopptak. Opptak fra rettssakene som kunne vært en direkte og korrekt gjengivelse av forhandlingene. Det blir en tung bør å bære for de som har ansvar for den manglende finansiering.