Frykter jurister ikke blir hørt

Publisert 05.06.2020

Sjefer lytter for lite på juristene sine før de tar beslutninger, mener lederen av Juristforbundet – Stat, Sverre Bromander. Det ble tydelig etter EØS-skandalen i fjor høst, sier han. En ny undersøkelse fra Respons Analyse viser at kun halvparten av oss tror ledere benytter kompetansen juristene har før de tar beslutninger.

Dette er andre gangen Juristforbundet gjør en samfunnsundersøkelse, der et tverrsnitt av befolkningen blir spurt om ulike aspekter ved rettsstaten. Alt fra når de sist hadde behov for advokat til hvilken tillit de har til rettssystemet i Norge.

Skuffende lavt
Et av spørsmålene i undersøkelsen lyder som følger: «I hvilken grad er du uenig eller enig i at ledere i offentlig og privat sektor benytter kompetansen hos jurister i virksomheten de leder før de ta beslutninger?»

53 prosent svarer at de i stor grad tror juristene blir hørt når sjefer tar beslutninger. Dette tallet er skuffende lavt og burde vært mye høyere, sier lederen for Juristforbundet – Stat.

– Funnet er ikke direkte overraskende, men likevel trist lesning. Det forteller meg at vi må fortsette med jobben vi gjør hver dag. Å arbeide for å få anerkjennelse blant ledere, forståelse for at vi jurister har en viktig rolle i virksomheter og at våre faglige råd må lyttes til mer enn de blir gjort i dag, sier Bromander.

Juristene mangler gjennomslagskraft
Bromander trekker fram EØS-skandalen som et eksempel. Der ble det som kjent gjort en rekke feil som ledet til at flere ble uriktig dømt for trygdesvindel etter at Nav hadde feiltolket en EU-forordning som gir rett til å ta med seg kontantytelser til utlandet.

– Vi jurister skal være svært ydmyke overfor hva som skjedde i den saken. Det er ingen tvil om at det ble feilet i flere ledd. Det skortet på juridisk kompetanse, men også på gjennomslagskraft for juristene. Jussen vant ikke gjennom, og dessverre ble det også foretatt juridiske vurderinger blant mennesker uten juridisk utdanning.

Bromander påpeker at det heldigvis er langt mellom tilfellene der konsekvensene blir så alvorlige dersom juridisk kompetanse ikke blir benyttet.

– Men blir ikke våre faglige råd lyttet til er jeg redd for hvordan jussens rolle vil utvikle seg. Vi må sørge for at lover og regler følges når avgjørelser tas. Vi må derfor sikre oss vår plass ved bordet når beslutninger skal tas. Aller helst direkte, men også gjennom at lederne tar med seg våre meninger inn i forum der avgjørelser blir tatt.

Ikke bra nok
I undersøkelsen til Juristforbundet svarte 15 prosent at de trodde ledere i svært liten grad benyttet seg av den juridiske kompetansen i virksomheten. En av tre sa de ikke visste eller hadde noen formening.

– Noen vil kanskje si at det ikke er rart at folk flest ikke vet om juridisk kompetanse blir benyttet av lederne eller ikke. Men samtidig sier også det tallet mye. Det faktum at én av tre ikke vet om de tror ledere benytter seg av juridisk kompetanse før beslutninger tas er overraskende. Det tilsvarer jo omtrent at en av tre ikke vet om ledere er opptatt av å følge lover og regler før beslutningene fattes, sier Bromander.

– I en ideell verden ville alle ha tenkt at det høres naturlig ut at sjefer lytter til juristene sine før de bestemmer seg. Det er jo den eneste måten å forsikre seg om at det de bestemmer seg for er en etterlevelse av regelverket og i overenstemmelse med alle de lover og regler som vi alle er forpliktet til å følge.