Skatteetaten – positiv byggmester eller grådig ulv?

Publisert 16.08.2017 av Henning Holstad, gründer og tidligere politiker for Fremskrittspartiet
Etter høyprofilerte nederlag virker det som Skatteetaten nå konsentrerer seg om småbedriftene. Der finner de alltid, og jeg mener alltid, formalfeil de kan slå ned på, og innbetalingskravene er nådeløse. Vi trenger en debatt om denne utviklingen.

Kronikken står på trykk i Finanavisen i dag. Den er ment som et oppspill til debattmøtet som Juristforbundet og Econa holder under Arendalsuka torsdag 17. august kl. 18.00. Her møter Holstad bl.a. skattedirektør Hans Christian Holte til debatt om temaet.

I det siste har det vært fokus på høyprofilerte skattesaker knyttet til Transocean og Berge Gerdt Larsen. Mange har kritisert disse prosessene. Men jeg vil primært fokusere på småbedriftene.

Hvordan oppleves og ivaretas rettssikkerheten til små og mellomstore bedrifter når Skatteetaten slår til? Er Skatteetaten kun en positiv byggmester til felleskapets beste? Eller inntar de også rollen som hensynsløs ulv som er mest opptatt av å få has på byttet, og ikke fullt så opptatt av hva som er sant, virkelig og rettferdig? Hvordan går det med dem som rammes? Får de sin sak rettferdig behandlet innen rimelig tid? Evner de å forsvare seg, eller gir de ofte bare opp? Og vinner som oftest Skatteetaten fordi den er rettferdig og klok, eller fordi den er størst og sterkest?    

For i de seneste år synes det som om det er nettopp de små og mellomstore som nå får gjennomgå av Skatteetaten. De store har for mange dyktige advokater og følger faktisk skattelovene rimelig godt. Skatteinngangen tyder på det. Første halvår 2017 ble det betalt inn 424 milliarder i skatt. Det er 11 milliarder mer enn i den samme perioden i fjor.

Derfor går Skatteetaten nå løs på de små. For der er det er alltid noen feil å finne, og der er det alltid noen som har begått formalfeil som det kan slås ned på. Mange opplever seg dypt urettferdig behandlet og overkjørt. Vi hører ikke så mye om dem, ofte fordi de rett og slett gir opp og fordi deres skattesaker ikke har interesse for media.

Gjennom mine kontakter og arbeid i næringslivet, hører jeg mange skrekkhistorier.

Et eksempel er en liten serveringsbedrift som på en lørdagskveld fikk besøk av Skatteetaten med politiet og presse på slep. Virksomheten ble stengt, samtlige regnskaper, forretningsdokumenter og kassabeholdninger ble beslaglagt. Virksomheten fant det umulig å drive videre, og begjærte oppbud. Tre år senere har skatteetaten ikke levert bokettersynsrapporten. Unndragelser er ikke påvist, og den enste feil bedriften gjorde var sannsynligvis et formalbrudd på bokføringsforskriften

Et annet eksempel er en liten transportbedrift som ble anklaget for svart omsetning. Skattekravet derav ble i millionklassen og måtte betales umiddelbart. Etter flere års klagebehandling trakk Skatteetaten påstanden midt under en rettslig behandling av saken. Da hadde bedriften også betalt 700.000 i advokatomkostninger for å forsvare seg.

Et tredje eksempel er en liten bedrift med to datterselskaper, der Skatteetaten mente at bedriften ikke har fulgt bokføringsforskriften ved mellomregning med datterselskapene. Intet ble påstått unndratt, og alle utgifter og inntekter var reelle og bokført, men en liten paragraf i bokføringsforskriften var ikke etterlevd. En formalfeil som kunne vært løst med et bokføringspålegg. Men skatteetaten valgte isteden å ikke akseptere utgiftfratrekk for alle utgiftene som led av formalfeilen, med den konsekvens at nesten alt salg dermed ble overskudd og skattekravet derfor i millionklassen. Bedriften ble nedlagt, og Skatteetatens krav ble bedriftens bane.  

Vi ser at mange til slutt får rett hvis de orker å ta sakene sine gjennom rettsapparatet eller til Skatteklagenemnda. Men det er dyrt og kommer lenge etter at pengekravene er forfalt, og mange har da gitt opp for lenge siden.

Det er kanskje på tide å se på om alle de 6500 ansatte i Skatteetaten faktisk gjør en nyttig jobb overfor små og mellomstore bedrifter. Mange små bedrifter og næringsdrivende opplever seg direkte forfulgt av en etat som synes å bli stadig mer ekstrem i sin detaljjakt på «syndere».

Jeg har lite tro på direkte appeller til stortingspolitikerne. Få, eller nesten ingen, av politikerne har erfaring med å drive en liten bedrift. Faktisk tror jeg ikke de lytter før skattedirektøren selv påpeker uheldige utslag. Vil han gjøre det? Jeg vet ikke. Men jeg ser i alle fall frem til å diskutere med ham under Arendalsuka og fortelle ham hvordan «Skatteulven» oppleves i mange småbedrifter.