Budsjettreform truer rettsikkerheten

Publisert 30.01.2017 av Ingjerd Thune, leder i Dommerforeningen og Curt A. Lier, president i Juristforbundet
Ingjerd Thune

Regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE), som gir alle statlige etater et sjablonmessig kutt på 0,8 prosent i 2017, slår svært ulikt ut. Noen etater kan med relativt enkle grep effektivisere tilsvarende. Domstolene må kutte i bemanningen.

ABE-reformen fører til at domstolenes budsjett kuttes med 16,5 millioner kroner i 2017. Dette selv om både sakstilfang og sakenes kompleksitet øker.

En domstol kan naturlig nok ikke redusere husleie og drift. Når investeringer i ny og viktig teknologi også skal skjermes, gjenstår ingen andre muligheter enn å redusere antallet stillinger. Årets budsjettkutt fører til at 120 stillinger i domstolene må fjernes i løpet av de neste årene.

Oslo tingrett må alene redusere med hele 12 stillinger over tre år. Men i realiteten kommer de små domstolene enda dårlige ut. Domstoler med bare tre dømmende årsverk, som Hammerfest og Søre Sunnmøre, har allerede fått inndratt en dommerfullmektigstilling. Tatt i betraktning at sorenskriveren også har administrative oppgaver, er kapasiteten redusert med over en tredjedel.

Vil svekke domstolene

Dette bemanningskuttet vil svekke domstolene. Dommere kan ikke erstattes av en roboter, slik industrien effektiviserer. De må ha tid til forsvarlige rettsaker og grundige dommer. Når færre ansatte skal løse flere og mer komplekse saker, vil ikke domstolene klare å overholde Stortingets krav til saksbehandlingstid. Dette er svært alvorlig, for kuttene vil true rettssikkerheten til både tiltalte og ofre.

Så er det verdt å spørre om budsjettkuttene innebærer en reell innsparing? Har man tatt med merkostnadene en forlenget varetektsfengsling fører med seg, i påvente av utsatt behandling av saken i retten?

Flaskehalsen i systemet

De siste 20 årene har én del av straffesakskjeden, politiet, blitt tilgodesett med reformer og ressursøkninger. Det er bra at politiet får mer ressurser. Men politikerne overser en viktig ting: Politiet er en del av en helhet. Hurtig oppfølging fra politiet er viktig, men hjelper lite hvis ikke saken får en rask påtaleavgjørelse og en effektiv og god rettergang. Når politiet bygges opp, mens domstolene får færre folk, blir domstolene uvegerlig flaskehalsen i systemet.

Lederskribenten i Avisa Nordland traff nylig blink med sine konkrete spørsmål: «Politikerne må derfor bestemme seg; skal retten pålegges stadig nye oppgaver, samtidig som den må spinke og spare på alle områder? Eller skal rettsvesenet gis arbeidsforhold som gjør at vår tillit til det kan opprettholdes?»

Domstolenes uavhengighet

Vi forventer at regjeringen og den nye justisministeren, Per-Willy Amundsen, løser den umiddelbare krisen i domstolene allerede i vårens reviderte budsjett. Spørsmålet må også adresseres i regjeringens varslede utvalgsarbeid om den fremtidige domstolstrukturen og Domstolsadministrasjonens tilknytning til den utøvende makt.

Det er veldig viktig at dette utvalget ser på hvordan domstolenes uavhengighet kan styrkes, ikke minst vurdere hvordan domstolene skal finansieres. Det er ikke sikkert domstolene i fremtiden bør være en av mange poster på Justisdepartementets budsjett. I 2017 ser vi hvor uheldig dette kan være for rettssikkerheten i Norge.