Uførepensjon fra arbeidsgiver i privat sektor

Publisert 25.07.2019

I 2016 ble uførepensjonsordningen i privat sektor endret. I denne artikkelen beskrives den nye pensjonsordningen, og hva som skjedde med opptjeningen i den gamle uførepensjonsordningen.

Uførepensjon i privat tjenestepensjon fra 2016

Det er ikke obligatorisk for arbeidsgivere i privat sektor å ha uførepensjon innenfor tjenestepensjonsordningen til de ansatte.

For de som velger å ha uførepensjon i privat sektor, kan ordningen maksimalt være lik uførepensjonen fra offentlig sektor, det vil si:

  • 3 prosent av lønn opp til 6 G (G er folketrygdens grunnbeløp, kr 111 477 per 1. mai 2022)
  • 69 prosent av lønn mellom 6 og 12 G
  • Et kronetillegg på 0,25 G, maksimalt 6 prosent av lønn for lønn opp til 6 G

Det kan også knyttes et barnetillegg til uførepensjonen. Barnetillegget kan maksimalt utgjøre 4 prosent av lønn for lønn opp til 6 G for hvert barn, maksimalt for 3 barn. Barnetillegget utbetales til barnet er 18 år.

Det er lønn på uføretidspunktet som legges til grunn for utmålingen av uførepensjon. 

Uførepensjonen avkortes mot fripoliser og oppsatte rettigheter i offentlig tjenestepensjon.

Dersom en person er delvis ufør, avkortes pensjonen forholdsmessig.

Avkortning mot inntekt og etteroppgjør

På uføretidspunktet fastsettes det en forventet «inntekt etter uførhet». Dersom den uføre får høyere inntekt enn dette ved siden av uførepensjonen, skal pensjonen avkortes.

I etterkant av at likningsinntekten for et år er kjent gjennomføres det et etteroppgjør, der pensjonsinnretningen kontrollerer om den uføre har hatt høyere inntekt enn tillatt. Har inntekten vært for høy kan det blir fremmet krav om tilbakebetaling, ev. avkortning av løpende uføreytelse.

Tjenestetid 

Uførepensjonen skal beregnes ut fra lønn og uavhengig av tjenestetid.

Dette innebærer for eksempel at en person som blir ansatt som 60-åring har rett på full uførepensjon hvis vedkommende blir ufør før fylte 67 år.

Ikke fripoliseopptjening

Det ser ut til at pensjonsleverandører tilbyr ny uførepensjon med fripoliseopptjening. En fripolise er et eget rettssubjekt uavhengig av arbeidsgiver, og er en fullt betalt forsikring. Fripolisen vil utgjøre så mye av full pensjon som forholdet mellom tjenestetiden til nå delt på tjenestetiden fra ansettelse og frem til 67 år. Fripolisen kommer til utbetaling ved uførhet uavhengig av arbeidsgiver.

Dette betyr at de som blir uføre og jobber i privat sektor kun vil få utbetaling dersom de var ansatt i en bedrift med uførepensjon da de ble uføre.

Personer som har sagt opp sin stilling, blitt nedbemannet, har arbeidet i en bedrift som har opphørt eller annet, og som ennå ikke er i ny jobb når de blir uføre, vil dermed være usikret og ikke få pensjon utover den fra folketrygden, dersom de blir uføre.

Hva skjedde ved overgang til ny pensjonsordning?

Ved overgang til ny pensjonsordning fikk alle ansatte som arbeidet i bedrifter som hadde den gamle uførepensjonsordningen fripoliser på opptjent uførepensjon.

Den nye uførepensjonen skal som sagt trekke fra denne fripolisen før utbetaling. Dersom en person har en fripolise som er høyere enn den nye uførepensjonen, så vil det ikke komme noe til utbetaling fra bedriftens nye pensjonsordning. Dette kan for eksempel være tilfelle for de ansatte som hadde mindre enn 10 G i lønn, og som hadde jobbet en del år.

Det kan også være ansatte som har flere fripoliser, eller som har jobbet i offentlig sektor og har en oppsatt rett på uførepensjon derfra. Disse fripolisene og den oppsatte retten skal også trekkes fra før arbeidsgivers uførepensjon kommer til utbetaling. I utgangspunktet må pensjonsleverandørene sørge for å få nødvendige informasjon om den enkeltes rettigheter, men den enkelte har også et ansvar for å sikre riktig informasjon.

Det vil dermed være en rekke individuelle forskjeller i hva de ansatte vil få utbetalt fra den nye uførepensjonsordningen. 

Overgangsreglene har bydd på en rekke utfordringer. Det ble utstedt fripoliser på opptjente rettigheter, og de ansatte skulle samtidig omfattes av ny pensjonsordning. Sykdomstidspunktet var avgjørende for hvilken pensjon den uføre vil ha rett på, det vil si om pensjonen skulle beregnes etter gammelt eller nytt regelverk. 

For delvis uføre ble den «friske delen» overført til ny uføreordning, mens den «syke delen» ble stående i gammel ordning.

Forskjellen på uførepensjon fra offentlig og privat tjenestepensjon

Uførepensjoner i offentlige og private tjenestepensjonsordninger er nå i hovedsak like. Det er imidlertid noen forskjeller:

  • Den offentlige pensjonsordningen tar hensyn til tjenestetid og det kreves 30 års tjenestetid (minst fra 37 år) for full pensjon. I den private pensjonsordningen tas det ikke hensyn til tjenestetid, men fripoliser og oppsatt rett fra offentlig tjenestepensjon skal trekkes fra.
  • Offentlig tjenestepensjon kompenserer for at folketrygden ikke gir utbetaling ved uførhet lavere enn for 50 prosent uførhet, noe de private ordningene som regel ikke gjør (loven åpner for det, men de færreste bedrifter velger denne løsningen, samtidig som ikke alle pensjonsleverandører tilbyr dette).
  • Offentlig tjenestepensjon gir oppsatt rett til uførepensjon for personer som slutter hos arbeidsgiver, mens privat tjenestepensjon ikke gir rett til fripolise (loven åpner for det, men få (om noen) pensjonsleverandører leverer dette).