Ny pensjonsordning for offentlig ansatte

Publisert 04.07.2018

Partene i offentlig sektor, Akademikerne, LO, Unio, YS, KS, Spekter og Arbeids- og sosialdepartementet, ble 3. mars 2018 enige om en ny pensjonsordning for offentlig ansatte. Etter dette har medlemmene i LO, Unio og YS stemt ja til den fremforhandlede ordningen i uravstemning og Akademikerne har behandlet avtalen i organisasjonens tre forhandlingsutvalg, som også har gitt sin tilslutning til avtalen.

Regjeringen vil nå utarbeide et forslag til nødvendige lovendringer for å følge opp pensjonsavtalen. Dette forslaget vil etter alt å dømme sendes på høring høsten 2018. Deretter må det fremmes en lovproposisjon for Stortinget. Dette vil trolig skje våren 2019.  Lovendringene vil i første rekke gjelde for statlig ansatte. I kommunal sektor må hovedtariffavtalens bestemmelser om pensjon endres, noe som trolig vil skje i tariffoppgjøret i 2019.   

Denne artikkelen beskriver hovedtrekkene i den nye pensjonsordningen for offentlig ansatte.  

Kort om dagens pensjonsordning

Alle offentlig ansatte har i dag en mer eller mindre lik pensjonsordning. Ordningen består av en AFP-ordning som er en ren tidligpensjonsordning fra 62 år til 67 år og en tjenestepensjonsordning fra 67 år.

AFP-ordningen gir en pensjonsytelse på om lag samme nivå som alderspensjon fra folketrygden, og den utbetales kun til de som slutter i jobb før 67 år. Fra 65 år kan AFP beregnes som en tjenestepensjon, det vil si at den gir 66 prosent av lønn til de som har full opptjening (minst 30 år).

Ansatte med ordinær aldersgrense kan ta ut tjenestepensjon tidligst fra 67 år. Tjenestepensjonen er en såkalt bruttopensjonsordning med samordning. Dette betyr at tjenestepensjonen skal ses i sammenheng med alderspensjon fra folketrygden og enkelte andre samordningspliktige pensjoner. Samlet pensjon fra offentlig tjenestepensjon og øvrige pensjonsordninger skal være minst 66 prosent av sluttlønn for de som har full opptjening. Fra 2011 skal imidlertid tjenestepensjonen levealdersjusteres, noe som innebærer at det garanterte pensjonsnivået ikke lenger er 66 prosent, men 66 prosent fratrukket levealdersjustering. Ansatte født før 1959 er likevel garantert minst 66 prosent i pensjon etter levealdersjustering, dersom de har full opptjening.

På samme måte som ansatte i privat sektor kan også offentlig ansatte kompensere for levealdersjusteringen ved å stå lengre i jobb. De må imidlertid utsette pensjonsuttaket vesentlig lengre enn ansatte i privat sektor for å øke pensjonsnivået til et bestemt nivå. Denne svake muligheten til å kompensere for levealdersjusteringen har vært en sentral kritikk mot dagens pensjonsordning for offentlig ansatte.

Ny pensjonsordning

Pensjonsavtalen fra 3. mars innebærer at det skal etableres en ny tjenestepensjonsordning og en ny AFP-ordning. Både den nye tjenestepensjonen og ny AFP skal gi livsvarige pensjonsytelser, og pensjonene skal beregnes og utbetales uavhengig av folketrygdens alderspensjon.

Ny tjenestepensjon og ny AFP vil bygge på følgende hovedprinsipper:

  • Et enhetlig pensjonssystem i hele offentlig sektor (like pensjonsordninger i stat, kommune og helseforetak)
  • Alleårsopptjening: Alle år i arbeid skal gi pensjonsopptjening (i AFP gis det ikke opptjening etter 62 år)
  • Livsvarig pensjon
  • Pensjonen skal kunne tas ut helt eller delvis fra 62 år, og skal ikke avkortes mot eventuell samtidig arbeidsinntekt
  • Utsatt uttak av pensjon skal gi høyere årlig pensjon
  • Kjønnsnøytralitet: Like regler og lik pensjon for kvinner og menn

Den nye alderspensjonsordningen omtales som en påslagsordning siden pensjonen skal komme som et påslag til alderspensjon fra folketrygden. I påslagsordningen vil de ansatte tjene opp en pensjonsbeholdning som på uttakstidspunktet skal deles på folketrygdens delingstall[1] for å finne årlig pensjon.

 Den årlige opptjeningen skal tilsvare 5,7 prosent av inntekt mellom 0 og 12 G[2], med et tillegg på 18,1 prosent for inntekt mellom 7,1 G og 12 G.

Tidligere opptjente rettigheter (pensjonsbeholdningen) skal hvert år reguleres i takt med den årlige reguleringen av G. Dette gjelder både for de som er ansatt i offentlig sektor og for de som ikke lenger er ansatt, men som har opptjent en pensjonsbeholdning fra et tidligere arbeidsforhold. Reguleringen av opptjente rettigheter skal med andre ord ikke lenger følge den enkeltes individuelle lønnsvekst slik tilfellet er i dagens pensjonsordning.

Det vil kreves minst 1 års samlet opptjening i offentlig sektor for å få rett på alderspensjon fra påslagsordningen. Dette er mindre enn i dagens ordning, der kravet er minst 3 års samlet opptjening.

Som i dag skal all pensjon fra offentlig sektor utbetales fra siste arbeidsgivers pensjonsordning.

Hvem vil ny ordning gjelde for?

Figur 1 viser hvordan overgangen fra dagens til ny pensjonsordning skal skje. Den nye pensjonsordningen innføres i 2020, og de nye ordningene skal gjelde for ansatte som er født i 1963 eller senere. Alle ansatte med minst 3 års opptjening i dagens tjenestepensjonsordning før 2020 vil få tjenestepensjon fra både dagens og ny tjenestepensjonsordning. De som har mindre enn 3 års opptjening vil få denne opptjeningen innregnet i ny pensjonsordning.

Selv om det innføres en ny pensjonsordning, vil altså dagens pensjonsordning leve videre i lang tid.

 

Figur 1: Overgang til ny pensjonsordning

 

Siden 1963-kullet fyller 62 år først i 2025, er det fremdeles en del år til den første personen får pensjon fra den nye pensjonsordningen.

De som er født i 1962 eller tidligere skal beholde dagens tjenestepensjon og AFP-ordning, med enkelte mindre justeringer.

Nærmere om ny AFP

Den nye AFP-ordningen er utformet etter mønster av den private AFP-ordningen. Dette innebærer blant annet at den vil være en kvalifikasjonsordning slik at den ansatte må tilfredsstille visse vilkår, blant annet knyttet til lengde på tilslutning til ordningen før uttak, for å få rett til pensjon. Det skal etableres et system som gjør det mulig å medregne opptjeningstid i AFP mellom offentlig og privat sektor. Dette vil trolig føre til at flere enn i dag tilfredsstiller kvalifikasjonskravene for AFP.

Ny AFP skal beregnes ut fra en fiktiv pensjonsbeholdning som beregnes som 4,21 prosent av årlig pensjonsgivende inntekt i folketrygden opp til 7,1 G i alderen 13 - 61 år. Ved uttak deles denne fiktive pensjonsbeholdningen på folketrygdens delingstall for å finne årlig pensjon.

De som har hatt opptjening i offentlig sektor, men som av ulike grunner ikke kvalifiserer for AFP vil få rett til såkalt «betinget tjenestepensjon». Dette er en egen pensjon som tjenes opp med 3,0 prosent av lønn opp til 7,1 G parallelt med ordinær tjenestepensjon, men som kun kommer til utbetaling dersom en person ikke får rett på ny AFP. 

Overgangsordninger

De første kullene som omfattes av ny ordning, 1963-kullet til 1970-kullet, vil få et overgangstillegg dersom de tar ut pensjon i alderen 62 år til 67 år. Tillegget skal være 0,15 G i året og utbetales frem til 67 år. Tillegget avkortes imidlertid både med tjenestetid og med fødselsår. Det sistnevnte vil si at årskull etter 1963-kullet får en avtagende andel av 0,15 G.

Etter dagens regler har alle som er født i 1958 eller tidligere en såkalt individuell garanti om at samlet pensjon fra offentlig tjenestepensjon og folketrygden etter levealdersjustering ikke skal kunne bli lavere enn 66 prosent for de som har full opptjening i tjenestepensjonsordningen (minst 30 år). Denne garantiordningen utvides nå til også å gjelde for årskullene 1959 til 1962, men likevel slik at disse kullene kun får en andel av garantien.

Også de første kullene som får ny pensjonsordning, 1963-kullet til 1967-kullet, skal få individuell garanti dersom de har hatt opptjening før 2011 (det vil si før det ble innført levealdersjustering i offentlig tjenestepensjon). For disse årskullene skal garantitillegget utgjøre 1,5 prosent av lønn pr. 1. januar 2020, justert for hvor mye opptjening de hadde før 2011. Tillegget skal også reduseres med årskull slik at kun 1963-kullet får 100 prosent av tillegget og senere kull får en avtagende andel av dette.

Fortsatt uavklart for uføre og særaldersgrenser

Uføre som er født i 1962 eller tidligere, altså de som skal beholde dagens tjenestepensjonsordning, skal beholde dagens regler også når det gjelder opptjening av og overgang til alderspensjon.

Pensjonsavtalen sier imidlertid ikke noe om hvordan alderspensjonen skal beregnes for uføre er født i 1963 eller senere. Partene var enige om å utsette dette spørsmålet til etter at Stortinget har vedtatt endelige regler for beregning av uføres alderspensjon fra folketrygden.

Mange stillinger i kommunene, staten og helseforetakene har særaldersgrense. De som står i slike stillinger har plikt til å fratre stillingen ved aldersgrensen, hvilket vil si at de må slutte i jobben før de fyller 67 år. Siden de har pliktig fratreden har de også rett til tjenestepensjon før 67 år.

Pensjonsavtalen sier ikke noe om hvilke stillinger som skal ha særaldersgrense i fremtiden, ei heller hvordan tjenestepensjon skal beregnes i ny pensjonsordning for de som har særaldersgrense. I henhold til avtalen skal det snarest utredes og avtales løsninger for ansatte med særaldersgrenser innenfor den nye påslagsordningen, og at også disse løsningene skal gjelde fra 2020. Dette arbeidet skal imidlertid ikke omfatte hvilke stillinger som skal ha særaldersgrense i fremtiden. Det forventes at forhandlingene om alderspensjon til ansatte med særaldersgrense vil starte høsten 2018.


[1] Levealdersjusteringsfaktoren som benyttes i ny alderspensjon fra folketrygden

[2] G er folketrygdens grunnbeløp, p.t. kr 96 883.

Mulige effekter på pensjon ved å bytte jobb fra offentlig til privat sektor
Broren til Peder Ås, Simen, har arbeidet som seniorrådgiver i Justisdepartementet i en årrekke. Nå har han fått tilbud om jobb ...
Les mer
Nye regler gjør det mulig å beregne offentlig tjenestepensjon for alle
04.07.2018
«Vi kan ikke beregne din pensjon» har vært en tilbakemelding alle ansatte i offentlig sektor som er født etter 1954 har fått fr...
Les mer
Jobb i offentlig sektor til fylte 70
04.07.2018
Hva skjer med pensjonen din om du jobber til 70 år i offentlig sektor? Artikkelen inngår i vår artikkelserie om pensjon. Jurist...
Les mer
Hybridpensjon
Stadig flere virksomheter avvikler ytelsespensjonsordningen og går over til en ordning basert på innskudd. Hybridpensjon er en ...
Les mer
Bedrifter må ha en styringsgruppe for pensjonsordningen(e)
I privat sektor er de fleste pensjonsordningene opprettet uten tariffavtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er likevel...
Les mer
1 2