Jurister fra bemidlede familier tjener mer enn jurister fra en mindre bemidlet bakgrunn. Dette er en av hovedkonklusjonene fra en analyse av data om juristinntekter fra 1993 til 2005. Analysen er gjennomført av professor Marianne Nordli Hansen ved sosiologisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO).
Analysen, som er omtalt i Aftenposten, viser f.eks. at jurister med middelmådige karakterer, men høystatus bakgrunn tjener mer enn jurister med høye karakterer, men fra lav sosial bakgrunn.
Mannlige jurister med en sosialt privilegert oppvekst kan ha en årsinntekt på ca 1. million kroner mer enn en kollega med tilsvarende karakterer, men fra en mindre privilegert bakgrunn. Nordli Hansen konkluderer med at familiebakgrunn har svært stor betydning for fremtidig inntekt.
- Tallene er interessante, men verken oppsiktsvekkende eller nyvinnende, kommenterer Juristforbundets utredningssjef Gry Hellberg Munthe.
Hun påpeker at det sosiale miljøet (foreldrenes utdanningsnivå, søsken, venner og oppvekstmiljø) påvirker valg av utdanning. Etter endt utdanning vil det sosiale nettverket bestå og sannsynligvis være styrket – det påvirker den videre karriereutviklingen.
- Hvor mye som er et direkte resultat av at nettverksvenner hjelper hverandre og hvor mye som skyldes at man formes av sin oppvekst, utdanning og nettverk er vanskelig å si, men tallene fra Nordli Hansens analyse kan tyde på at det sosiale miljøet har betydning for hvor jurister velger å jobbe. Juristbarn av ”bemidlede” foreldre velger privat sektor og næringsliv, mens juristbarn av ”ubemidlede” foreldre velger oftere offentlig sektor, sier Hellberg Munthe.
Norges Juristforbund er bekymret for samfunnets økende fokus på inntekt og sektortilknytning som eneste målestokk på suksess.
- Det er en generell oppfatning i dag, ikke bare innenfor det juridiske miljøet, at suksess og prestisje måles i inntekt. Jobb i næringslivet regnes av mange som et tegn på suksess mens jobb i offentlig sektor er et tegn på det motsatte, fortsetter Gry Hellberg Munthe.
- Samfunnets økende fokus på inntekt som målestokk for suksess gjør det vanskelig å rekruttere jurister til stillinger hvor de kan være premissleverandører for samfunnsutviklingen, men ikke nødvendigvis tjene godt.
Utredningssjefen fastslår at jurister, som alle andre, er påvirket av samfunnets syn på hva som er prestisjefylt og viktig. I denne sammenheng er det imidlertid viktig å ha i mente at et demokrati som vårt ikke bygges av økonomiske virkemidler alene, men også gjennom utviklingen og håndhevingen av normer, verdier, lover og regler.