Kommunesektorens samlede inntekter øker med ca 8 milliarder kroner, og Regjeringen har gitt uttrykk for at kompetansen skal økes i flere sektorer og at innbyggernes rettigheter skal styrkes, bl.a. for eldre. - Etter våre tall er det ingen jurister i 64 prosent av landets kommuner.
- Bare ca 36 prosent av landets 430 kommuner har ansatt én eller flere jurister i sin virksomhet, kommenterer Liselotte Aune Lee, nestleder i Norges Juristforbund og leder i NJ-Kommune.
I flertallet av kommunene som har ansatt jurist, er vedkommende alene om denne kompetansen. Dessuten har denne ene juristen ofte sitt arbeid i en enkelt sektor i kommunen.
- I store deler av kommunal forvaltning er det altså ikke juridisk kompetanse tilgjengelig overhodet, verken for saksbehandlere, politikere eller innbyggere. Norges Juristforbund setter derfor spørsmålstegn ved hvordan kommunene skal forvalte ressurser, rettigheter og plikter for innbyggerne og for kommunen selv uten å ha slik kompetanse i organisasjonen, uttaler Aune Lee.
Hun påpeker at offentlig forvaltning har veiledningsplikt. Det er ikke folk flest klar over. Hadde regjeringen forsterket og markedsført kommunenes veiledningsplikt, hadde mange borgere fått ”gratis” hjelp og mange konflikter vært unngått. Økt ressurstilførsel til kommunene er en gylden mulighet til å øke tilgangen på juridiske tjenester for folk flest, og til å styrke kommunenes evne til å forvalte sine økonomiske ressurser.
- Det er viktig at Regjeringen stimulerer til at kommunene blir bærekraftige på kompetanse. Dette er helt sentralt for næringsutvikling, skole, barnevern og helse, og en absolutt forutsetning for at den planlagte Samhandlingsreformen skal lykkes, sier Liselotte Aune Lee.